Kategorier
Politikk

Hva bør Miljøpartiet De Grønne mene om cannabis?

Hva mener Miljøpartiet De Grønne egentlig om cannabis? På forsiden av VG i valgkampen kunne vi lese at MDG nærmest ville gi fri hasj til alle. Men formuleringen i arbeidsprogrammet lyder slik: (Miljøpartiet De Grønne vil:) Utrede offentlig kontrollert produksjon og omsetning av cannabis og starte et forsøksprosjekt med strengt regulert legalt salg av cannabis/marihuana.

NB! Det som følger er et forslag til ny politikk som et innlegg til den kommende programprosessen, ikke vedtatt politikk nasjonalt eller noe annet sted.

Programpunktet har vært kontroversiellt internt i partiet og vi har høstet en del kritikk for det, men ser man det i sammenheng med de andre programpunktene som omhandler ruspolitikk, ser en at Miljøpartiet De Grønne har en liberal, men moderat holdning til rusfeltet som helhet. Blant annet sier vi at det bør innføres advarsler på alkoholprodukter med informasjon om helserisiko ved alkoholmisbruk. Jeg tror mange rusforskere vil nikke anerkjennende til vårt program, og det meste er i tråd med det som er anbefalt av for eksempel Stoltenberg-utvalget, samt rapporten fra den globale kommisjonen for narkotikpolitikk ledet av tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan. Sistnevnte kommisjon anbefaler å dekriminalisere narkotikabruk, og at myndigheter i ulike land eksperimenterer med legalisering av ulike narkotiske stoffer. Heller enn å fjerne formuleringen som omhandler cannabis fra programmet i den kommende programprosessen mot stortingsvalget i 2017, skal vi presisere det. cannabisMitt forslag til
formulering er som følger: (Miljøpartiet De Grønne vil:) Fjerne cannabis og cannabis-preparater fra narkotikaforskriften, og registrere cannabis som et legemiddel som kan kjøpes legalt med resept fra lege.

Dette virker kanskje radikalt, men det er egentlig ikke det. Cannabis er uansett på vei inn som legalt legemiddel. I 2012 ble cannabis-preparatet Sativex godkjent til bruk mot spasmer for MS-pasienter i Norge. Sativex består av ekstrakter fra cannabisplanten, hovedsakelig tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD). Selv om cannabis i naturlig form ikke er lov å selge i Norge, er det nå på grunn av Schengen-avtalen tillatt å medbringe cannabis fra Nederland, dersom en har fått det på resept av lege der. En kan altså ustraffet ta med seg naturlig cannabis over grensa fra Nederland til Norge så lenge en har papirene i orden. Dette kan en da spise eller røyke ettersom man selv finner hensiktsmessig. På bakgrunn av dette synes dagens narkotikaforskrift uansett å ha behov for justering. Med en slik formulering legger Miljøpartiet De Grønne til rette for et regelverk og en narkotikalovgiving som tar høyde for utbredelsen av cannabis som legemiddel.

SativexpackSelv om klassifiseringen som narkotisk stoff har hindret forskning på cannabis over lang tid, brukes cannabis nå verden over til behandling og lindring av en rekke lidelser og plager. Mest kjent er bruk til lindring av plager ved grønn stær, til lindring av smerter og spasmer for MS-pasienter, mot kvalme og til stimulering av matlyst for AIDS-pasienter eller kreftpasienter som går på cellegift eller er under strålebehandling. Cannabis brukes også til behandling av smerter og muskelkramper eller kramper i forbindelse med ryggmargsskade; andre kroniske smerter, samt Tourettes syndrom. Det er kjent at mange har brukt cannabis til selvmedisinering ved nervøse plager som angstsmerter, PST (post-traumatisk stress-syndom) og ADHD. Selv om slik selvmedisinering er kriminalisert i dag, erfarer brukerne at cannabis kan erstatte farligere og/eller mer avhengighetsskapende legale preparater som valium og ritalin.

Cannabis er en gammel kulturplante som har blitt brukt til medisinske og  rekreasjonelle formål i tusener av år. Utbredelsen av legal omsetning av cannabis i USA som ellers har en veldig streng narkotikalovgivning og har ledet an i den internasjonale «war on drugs», burde være en vekker for norske myndigheter. Her i Norge forvanskes debatten av at det mest omsatte cannabis-produktet er hasj. Hasj er egentlig cannabis-harpiks, et raffinert produkt som gir en konsentrert dose av THC, stoffet som gir rusvirkningen. I USA er bruk av marihuana det vanlige. Det lages av skuddene og blomstene fra cannabis planten, og er et uforedlet produkt med mildere rus og mindre skadepotensiale enn hasj. Dersom en skal omsette cannabis legalt på resept i Norge, er det marihuana og ikke hasj det er aktuelt å bruke.

Miljøpartiet De Grønne lyttet til fagfolkene og Stoltenberg-utvalget da vi skrev partiprogrammet for inneværende periode. Vi fortsetter å lytte til ekspertene heller enn magefølelsen dersom vi nå tar høyde for bruk av cannabis til medisinske formål og foreslår å legalisere omsetning av planten. Om en med resept fra lege kan anskaffe cannabis i Norge, gir vi store pasientgrupper tilgang til bedre behandling. Samtidig reduserer vi markedet for illegal omsetning, og svekker på den måten inntjeningen til de kriminelle organisasjonene som i dag kontrollerer cannabis-importen.

Kategorier
Artikler

Havvind, et blindspor?

Miljøpartiet De Grønne har gjort satsing på havvind til en av våre satsningsområder. Men er vi sikre på at utbygging av kostbare turbiner i Nordsjøen vil være en hensiktsmessig energisatsning i et lengre perspektiv? En annen fornybar kilde; solenergi, har potensiale til å innen få år kunne stå for den billigste energiproduksjonen overalt i verden, også i Norge. Kan vi risikere at havvind blir en gigantisk feilinvestering?

For å svare på mitt eget spørsmål: Ja, det er absolutt en risiko. Utviklingen av stadig bedre solcellepaneler drives videre av fremskritt innen nanoteknologien. Det er ingen som vet hvor effektive og hvor billige disse panelene kan bli i fremtiden. Det vi vet er at veksten i installert solenergi har fulgt en eksponensiell kurve de siste 20 årene. I praksis vil det si at kapasiteten har doblet seg hvert annet år de siste tyve år. Dersom utviklingen fortsetter på samme måte, trenger kapasiteten bare å doble seg åtte ganger til før hele verdens energibehov er levert av solstrøm. Det vil si at vi om 16 år, i 2031 kan ha erstattet all annen energiproduksjon med solenergi!

Det er i hovedsak Japan og Tyskland som har drevet utvikling av solenergi fremover ved å tilby subsidier og gunstige tariffer for solenergi-anlegg. Nå kommer USA og Kineserne etter. I 2014 innstallerte Kina alene 10500 MW kapasitet, Japan sto for 9700 MW og USA installerte 6200 MW. Enn så lenge er det fortsatt Tyskland som har den største installerte kapasiteten med 38,200 MW, men Kina ligger an til å gå forbi i løpet av 2017 dersom prognosene holder stikk. I USA er solstrøm konkurransedyktig opp mot nettstrøm (oppnådd “grid parity”) i 10 stater i 2015. Deutsche Bank spår at innen utløpet av 2016 vil solstrøm nå grid parity i alle 50 stater. Det vil kunne være det store gjennombruddet for solstrøm som den foretrukne energikilde globalt. Samtidig vil prisene fortsette å falle og effektiviteten fortsette å øke etterhvert som produktene utvikler seg videre. Innen et par år kan utbygging av solenergi utkonkurrere all annen energiproduksjon, også i Norge.

Vindkraft har allerede svak lønnsomhet i Norge. Statkraft droppet nylig planene om å bygge ut vindkraft på Fosen-halvøya i Trøndelag. Årssaken var dårlig lønnsomhet. Samtidig er vindkraft en kontroversiell energikilde i Norge. Naturinngrepene er ikke ubetydelige, og turbinene medfører visuell forurensing og støyproblematikk. Havvind er regnet som mindre kontroversiellt, men har også sine problemer. For det første er kostnadene høye. På et demonstrasjonsanlegg som planlegges utenfor Karmø, vil turbinene få støpte gravitasjonssokler bestående av 3000 tonn betong. Deretter skal det skuffes stein og grus opp i, og omkring sokkelen for å stabilisere turbinen. Dette vil medføre store ødeleggelser på havbunnen, og betongproduksjonen alene står for betydelige CO2 utslipp. Er det dette som er den fremtidsrettede næringen De Grønne vil satse på?

Utbyggingen av gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad var enormt kostnadskrevende prestisjeprosjekter for Statoil og Stoltenberg-regjeringen. Siden 2012 har lønnsomheten vært så dårlig at de stort sett har vært nedstengt. Dersom vi velger å satse nye milliarder på utvikling av vindkraft, kan vi risikere at vi går på en ny feilinvestering. Med vindkraft risikerer vi at anleggene aldri oppnår lønnsomhet, ettersom de vil bli utkonkurrert av solenergi. Hele planen om at Norge skal kunne leve av å levere strøm til kontinentet kan like godt skrinlegges. Med solstrøm vil hvert enkelt land vil kunne forsyne egen befolkningen med den energien som kreves. Norges eneste gjenstående komparative fortrinn vil bli energilagrinskapasiteten i vannmagasinene. Den vil til gjengjeld kunne bli viktig i fremtiden, og må hegnes om.

Jeg konkluderer med at Miljøpartiet De Grønne bør revurdere retorikken omkring stortstilt satsning på havvind, og heller konsentrere seg om fremtidens energikilde: solenergi. Vi trenger ingen fusjonsreaktor her på jorda. Vi har en enorm, velfungerende reaktor på himmelen som stråler ned all den energien vi bare kan tenke oss å bruke hver eneste dag. Vi må se til Tyskland, og adoptere all den politikken som gjorde at “Energiwende” ble muliggjort. Det handler om å sikre alle som setter opp egne solcelleanlegg garantipris på strøm for å ta et eksempel. Miljøpartiet De Grønne leter etter de nye grønne arbeidsplassene. Vel, det kommer til å kreve en hel del arbeidskraft å tekke alle sørvendte tak her i landet med solcellepaneler. Da er vi allerede et stykke på vei, og i takt med megatrendene innen energiproduksjon i verden.

Hva tenker du? Har vindkraft fremtiden for seg eller ikke? Legg gjerne igjen en kommentar til innlegget.

Kilder:

NRK: Vindparker i Trøndelag droppes av Statkraft: http://www.nrk.no/trondelag/vindparker-i-trondelag-droppes-av-statkraft-1.12393246

Teknisk ukeblad om havvind:
http://www.tu.no/kraft/2015/01/27/statoil-lokker-kinesisk-turbingigant-til-storstilt-havvind-prosjekt-i-norge

Cleen Technica: http://cleantechnica.com/2014/10/29/solar-grid-parity-us-states-2016-says-deutsche-bank

Wikipedia: Growth of photovoltaics
http://en.wikipedia.org/wiki/Growth_of_photovoltaics

Big Think: Ray Kurzweil on solar power: http://bigthink.com/think-tank/ray-kurzweil-solar-will-power-the-world-in-16-years

Kategorier
Politikk

5000 nye grønne jobber til Sogn og Fjordane

Miljøpartiet Dei Grøne gjekk tirsdag 20. august ut med våre fem krav til alle som vil forhandle med oss etter valet. Det første og mest sentrale av desse er kravet om 100.000 nye grøne arbeidsplassar. Desse arbeidsplassane skal kome som eit resultat av ei massiv satsning på nye bærekraftige næringer, og viktigst av dei er havvind. Som stortingskandidat til Sogn og Fjordane sier eg at 5000 av desse arbeidsplassane skal kome i fjordfylket!

Tirsdag vitja eg dei grøne i Florø og høyrde om utmaningane dei har der. Byen lev no i eit skjebnefelleskap med oljenæringa, all den tid næringslivet og politikarane i Florø har lagt alle egga i ein kurv. Fjord Base sysselsetter 1000 i byen i havgapet, og dominerer også landskapet. Problemet er at næringa ikkje er berekraftig, og om ikkje alt for mange år vil oljeverksemda trappast ned. Om det kjem som eit resultat av gjennombrot innan solenergi og følgjande fallande oljepriser, som eit resultat av internasjonale klimaavtaler, eller berre fordi olja tek slutt vert resultatet det same. Innan ikkje alt for mange år er eventyret over. Kva skal dei då leve av?

Miljøpartiet Dei Grøne meiner at vi må ta omstillinga no som vi har ressursane og handlingsrommet til å makte det. Dei store statlege investeringane i fossil-sektoren må heller gå til ein massiv satsning innan nye fornybare næringer. For fjordfylket er særleg Offshore-havvind aktuelt. Norskehavet har et tilnærma ubegrensa potensiale for utbygging av havvind, og saman med solenergi og vasskraft vil havvind kunne løyse energiutmaningane i heile Europa. Miljøpartiet Dei Grøne ser for seg at satsninga på havvind vil kunne gje oljebundne næringskommuner i Sogn og Fjordane ein mjuk overgang til fornybarsamfunnet. Oljeverksemda vil kunne utfasast på ein kontrollert måte og annen fornybar verksemd innførast. Det er difor vi sier at vi vil krevje 5000 nye grøne arbeidsplassar i fjordfylket som ein del av vårt forhandlingsgrunnlag om vi kjem på tinget.

Miljøpartiet Dei Grøne er ein del av ein raskt veksande global røysle av grøne partier. Vårt systerpari i Tyskland: Die Grunen, har vore arkitektane bak den tyske «Energiwende», der landet har kome langt i å fase ut kull og atomkraft til fordel for solenergi og anna fornybar kraft. Dei Grøne i Noreg ønsker eit norsk Energiwende. No når vi har moglegheit for det, skal vi leggje om energiproduksjon frå olje og gass, til fornybar og bærekraftig vass-, sol- og vindkraft. Ein slik satsning vil skape nye jobbar i heile fylket, ikkje bare i Florø. Også gamle industristader som Førde, Høyanger og Årdal vil være fokusområde for ein slik satsning. Om folket i fylket vil være med, omskolere seg og satsa frisk innan ny grøn industri, så vil Dei Grøne levere dei statlege investeringane. Stem grønt for 5000 nye grøne arbeidsplasser og ein lukkeleg slutt på oljeeventyret!

Tor Øyvind Westbye
1. kandidat for Miljøpartiet Dei Grøne i Sogn og Fjordane.

Kategorier
Kommentarer

Trender i valgkampen så langt.

For det første: Mitt eget parti Miljøpartiet De Grønne er valgkampens store overraskelse. Når vi i juni fikk en måling på 3,6 % var det mange som mente at det måtte være et for høyt tall og at den oppslutningen ikke var reell. Nå som vi har hatt målinger i august på 4,7, 5,1 og 5,2 % bak oss har vi fort vent oss til å se tall over sperregrensen og blir nesten skuffet når vi de siste dagene «kun» har ligget omkring sperregrensa. Pollofpolls.no regner nå De Grønne til et snitt på 3,9 % for uke 34. Dersom den langsiktige trenden fortsetter vil De Grønne havne på minst 4,5 % på valgdagen. Jeg vil nå si at det er mer sannsynlig at De Grønne kommer over sperregrensen enn at vi havner under.

En annen trend er at miljøpartiene samlet sett har gått frem i valgkampen. Oppslutningen for De Grønne, SV og Venstre har steget fra 9,5 til 13,5 % i løpet av 2013. Dersom vi bare ser på Venstre og MDG ser vi at oppslutningen har steget fra 5,3 til 9 % for partiene samlet i løpet av året. Dermed kan ingen si at fremveksten til Miljøpartiet De Grønne har ødelagt for miljøsaken. Selv om Miljøpartiet De Grønne har fått mange velgere fra SV, kan det også være slik at Miljøpartiet De Grønnes fremvekst kan være selve redningen for SV ettersom klimasaken reises høyere på dagsorden. Hadde SV hatt målinger under sperregrensen uten at De Grønne samtidig hadde hatt fremvekst, kan det godt være at partiet hadde svart med å snakke om Audun Lysbakkens kjernesaker som likestilling og høyere skatt. Så ser vi jo på Rødts utvikling, eller mangel på sådan, hvor lurt det er. Likevel tror jeg det er en stor mulighet for at SV havner under sperregrensen i dette valget. De har ofte gjort det dårligere i selve valget enn i målingene i løpet av august og partiet har ikke mye å gå på. Noen har kanskje gått til SV i sympati etter nødropet fra partiledelsen i forrige uke. Men velgerne venner seg nok fort til tanken på et SV under sperregrensen og vi vil nok igjen se målinger der SV er under 4 %.

Hva med AP, Høyre og FrP?
Når det gjelder de store partiene ser vi at Arbeiderpartiet nå i gang med deres sedvanlige sluttspurt i valgkampen. Jeg tror det er ganske sikkert at AP kommer til å bli Norges største parti og lande på minst 30 % oppslutning. Høyre gjør det vanligvis dårligere i selve valget enn i valgkampen men vil gjøre et godt valg og få omkring 28 %. FrP er i en langsiktig nedadgående trend, og jeg tror de kan komme til å gjøre det bort imot like dårlig som i 2011 da partiet endte på 11,8 %. Så blir det også vektet en del opp på de fleste målingene og ofte har råtallene vært helt nede i 10 %. Hva som er FrPs reelle lojalitet blir det store spørsmålet, og det er oppsiktsvekkende at nesten halvparten av de som stemte FrP i 2009 oppgir at de stemte et annet parti enn FrP når de blir spurt i målingene. Oppvektingen av FrPs tall forutsetter at disse velgerne likevel finner tilbake til sitt gamle parti i dette valget. Det er jeg slett ikke sikker på når de ikke engang vil innrømme at de stemte FrP i 2009.

Mandatfordeling og regjeringsalternativer
Mandatfordelingen mellom blokkene tror jeg bli slik at de borgerlige vil få omkring 95 mandater fordelt på de fire partiene, mens regjeringspartiene vil få omkring 65 mandater i det nye stortinget. Det mest interessant er likevel at Høyre/Venstre/KrF (Bondevik II-partiene) vil mye sannsynlig kunne danne flertall sammen med Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet. Alle fem partiene vil neppe kunne danne regjering sammen, men scenarioet er likevel interessant all den tid det vil kunne gi grunnlag for mindretallsregjering av sentrum/høyre partier som ikke vil være avhengig av verken AP eller FrP for å få flertall for budsjetter i stortinget.

Selv om Miljøpartiet De Grønne neppe vil kunne komme på vippen og redde regjeringen, vil vi dermed kunne bidra til at to av de verste klimapartiene: Ap og FrP holdes utenfor regjeringskontorene, mens sentrum vil kunne sikres en desto sterkere innflytelse. Med Ola Borten Moe ute av valsen kan også Sp bli en interessant partner for De Grønne, sammen med Venstre og KrF i en grønn fire-parti blokk i sentrum som trekker Høyre i grønnere og mer sosial retning. Alt i alt tror jeg vi går fire spennende år i møte.

De Grønne versus SV og Venstre?

Valgforsker Frank Aarebrot sier til Vårt Land at Miljøpartiet De Grønne kan ødelegge for de andre partiene ved at partiet henter velgere fra SV og Venstre og dermed kan føre til at alle tre partiene havner under sperregrensa. «De har et stort potensial for å ødelegge» – sier Aarebrot. 

Analysen er ikke uten svakheter: For det første viser tall fra pollofpolls.no at De Grønne henter flere velgere fra Arbeiderpartiet enn fra SV og Venstre i faktiske tall, samt at partiet henter velgere fra alle stortingspartiene, inklusive Høyre og FrP. http://www.pollofpolls.no/?cmd=Kommentarer&do=vis&kommentarid=1191 Det betyr at De Grønnes fremvekst ikke kan sies å være kanibalisering av tradisjonelle miljøvelgere, men en reell grønn mobilisering som fenger velgere fra hele det politiske spekteret. I det lyset blir den siste advarsel fra partilederne i hhv. SV og Venstre om å heller velge et miljøparti fra motstående blokk fremfor å stemme MDG fullstendig meningsløst. Miljøpartiet De Grønnes fremvekst rekrutterer nye miljøvelgere fra både fossilpartiene og sofaen, og ser ut til å være i ferd med å klare det verken SV eller Venstre har maktet; å samle miljøvelgerne under en fane!

Risikoen for at alle tre partiene skal falle under sperregrensen er dessuten liten dersom vi tar utgangspunkt i trendene i meningsmålingene så langt i år. Venstre ser heller ut til å havne omkring 5 % enn å ramle under sperregrensa, mens for SV ser det noe dystrere ut. Miljøpartiet De Grønne derimot har en svært positiv utvikling i meningsmålingene så langt i år, og de siste målingene viser at vi nærmer oss målet om å bryte sperregrensa. Så sant ikke den positive trenden stopper helt opp, er det sannsynlig at De Grønne snart vil se målinger over 4 %, og at vi har en god sjanse til å også få det resultatet på valgdagen. At alle tre partiene skal havne under sperregrensen er slik jeg ser det langt mer usannsynlig enn at vi får minst to miljøpartier over.  

Men viktigst av alt er det at Miljøpartiet De Grønne, allerede før vi er etablert som et stortingsparti, makter å sette rikspolitisk dagsorden ved å tvinge de andre partiene til å snakke om klimapolitikk og oljeavhengigheten i valgkampen. På tirsdag kveld i NRKs valgsending så vi hvordan Høyre og Arbeiderpartiets utskremte representanter ble fullstendig avkledd når det gjaldt sammenhengen mellom klimaspørsmålet og norsk oljeavhengighet, takket være De Grønnes Rasmus Hansson. Også SV og Venstre kjenner presset og tvinges til å snakke langt mer om klimasaken enn det de nok egentlig hadde planlagt i forkant av valgkampen. På den måten løftes klimasaken høyere opp på agendaen i valgkampen, takket være De Grønnes fremvekst. Nå mangler vi bare at Jens og Erna selv må svare for sine respektive partiers unnlatelsessynder i klimaspørsmålet. Foreløpig har de sluppet billig ved at NRK og TV2 har stengt De Grønne ute av debatten mellom partilederne.

Heldigvis ser det ikke ut til at grønne velgere lar seg skremme av verken Aarebrot, Lysbakken eller Skei Grandes advarsler. Miljøpartiet De Grønne fosser frem og er i ferd med å få et sensasjonelt gjennombrudd på Stortinget. En stemme på De Grønne er ikke bortkastet, og uavhengig av om vi får en, to, tre eller syv representanter på tinget skal vi jobbe knallhardt for å flytte klimadebatten i norsk politikk. Tiden da SVere, Ap-folk og senterpartister kunne late som de gjorde en innsats for klimaet ved å utsette boring i Lofoten mens de samtidig åpnet langt større felt for aktivitet lenger nord er snart over, sammen med all annen symbolpolitikk i klimasaken. Slike taktikker vil ikke kunne lykkes når det finnes en reell opposisjon i oljepolitikken på Stortinget. Den opposisjonen får vi med De Grønnes inntok på tinget 9. september.

Kategorier
Kommentarer

Min spådom for valgresultatet stortingsvalget 2013.

Basert på valgstatistikk og meningsmålinger fra hjemmesiden til valgforsker Bernt Aardal har jeg fremskrevet partienes oppslutning per i dag basert på hvordan partiene historisk har prestert i løpet av valgkampen. Jeg har også tatt hensyn til ulike forhold slik som forholdet mellom oppslutningen til Høyre og Venstre der Høyre ser ut til å gå opp når Venstre går ned og motsatt.

Ettersom MDG ser ut til å gjøre et historisk gjennombrudd, er det svært vanskelig å si noe om hvordan MDG kan komme til å gjøre det i løpet av valgkampen. Oppslutningen jeg har landet på er kanskje noe optimistisk, men tar utgangspunkt i at partiet har hatt en sterkt vekst på både meningsmålinger, i antall medlemmer og i antall mediaoppslag så langt i valgåret.

Min spådom for valgoppslutningen er som følger:
Rødt 2,0 % 1 mandat +1
SV 3,5 % 1 mandat -10
AP 29 % 52 mandater -12
SP 5,2 % 9 mandater -2
Venstre 4,5 % 8 mandater +6
KrF 5,0 % 9 mandater -1
Høyre 28 % 50 mandater +20
FrP 17 % 32 mandater -9
MDG 4,1 % 7 mandater +7
Andre 1,7 % 0 mandater

85 mandater kreves for flertall i Stortinget.
De rødgrønne ender på 62 mandater og må gi fra seg regjeringsmakta.

Valgets vinnere blir Høyre, Venstre og MDG.
Valgets tapere blir SV, FrP og Ap.

Dersom en skulle lagt tilbakegang og fremgang til grunn for hvem folket vil ha i regjering, så kan det tyde på at det er stemning for en Høyre-sentrumsregjering med MDG og Venstre der Erna Solberg blir statsminister. Dersom valgvinnerne skal regjere får de 67 mandater bak seg, og kan samarbeide både mot høyre og venstre. Men slik blir det neppe.

Høyre og Erna Solberg har ved dette valgutfallet et hav av muligheter for regjeringskonstellasjoner. Men det fundamentale valget står mellom å ta med FrP i regjering, eller å la være. Hva som ligger i FrPs «ultimatum» om å ikke støtte en regjering de selv ikke er en del av, vil være med å avgjøre dette valget. Er det bare tomme trusler eller er ultimatumet reelt? I så fall må FrP være beredt på å felle en eventuell Høyre-sentrumsregjering for deretter å være med og danne en ny regjering med Høyre med støtte fra minst ett sentrumsparti. Ikke det beste grunnlaget for godt samarbeidsklima kanskje. Men veien til flertallsregjering for Høyre går uansett gjennom FrP. Derfor er det sannsynlig at vi får en regjering med Høyre og FrP, pluss ett eller eventuelt to sentrumspartier.
Jeg har gjort en analyse av de ulike alternative Erna har for å danne regjering etter valget, og gitt alternativene poengsum fra en til ti etter fire kriterier: 1, antall taburetter per parti (med det utgangspunkt at Høyre vil ønske flest mulig ministere selv). 2, potensiale for enighet innad i regjeringen. 3, gjennomslagskraft (10 poeng for flertallsregjering). 4, stabilitet. Det alternativet som får høyest poengsum er det Erna burde velge, men det betyr ikke at det er den regjeringen vi får.

1. Høyre danner regjering med KrF og FrP.
Poengsum: 31/40. 91 mandater (flertall).

Partiene står nærere hverandre enn noen gang, og har gode erfaringer fra samarbeid i byer som Bergen og Oslo. Muligheten for å danne flertallsregjering betyr total gjennomslagskraft og regjeringen kan forvente god stabilitet. Dessuten får alle partiene et tilfredsstillende antall ministere.

2. Høyre danner mindretallsregjering med FrP.
Poengsum: 28/40. 82 mandater.

Like gjerne som å danne flertallsregjering, kan Erna og Siv regjere alene ettersom de i så tilfelle er i posisjon til å veksle mellom de ulike sentrumspartiene for å få flertall for sine saker i stortinget. Både SP, MDG, Venstre og KrF kan hver for seg gjøre budsjettforlik med en slik regjering. Erna Solberg vil med en slik løsning vil få stort spillerom, og slipper å gi bort for mange taburetter til enten Venstre eller KrF. Disse partiene kan også slippe å bli for sterkt bundet FrP, og kan late som om de er i opposisjon til regjeringens politikk.

3. Høyre danner mindretallsregjering med KrF og Venstre.
Poengsum: 28/40. 67 mandater.

Selv om en slik regjering har færre mandater bak seg i stortinget, har den fått like mange poeng som alternativ 2. Det kommer av at dette vil bli en reprise av Bondevik 2-regjeringen, men denne gangen er det soleklart at statsministeren går til Høyre. Partiene har god erfaring med å samarbeide, og vil så sant ikke FrP går helt i lås kunne samarbeide både mot venstre og høyre.

4. Høyre danner flertallsregjering med FrP og Venstre.
Poengsum: 26/40. 90 mandater.

Muligheten til å sitte i flertallsregjering, frister nok mange og i Venstre, men dette alternativet får kraftig trekk på potensiale for enighet og stabilitet, ettersom det nok fortsatt vil være mange i Venstre som vil slite kraftig med å gjøre kompromisser med FrP på innvandring/asyl og miljø/klima. NB! MDG vil også kunne danne flertall med Høyre og FrP, men har vedtatt at det er utelukket.

Heretter blir det mer vanskelig å komme med noen rangering, ettersom Høyre kan danne mindretallsregjering alene, eller sammen med ett eller flere av sentrumspartiene. Bortsett fra at Erna nok vil foretrekke en reprise av Bondevik 2 (alt. 3), er det i det hele tatt åpent, og min analyse viser at de ulike alternative ender med sine forskjellige fordeler og ulemper alle på poengsummene 24 og 25. Høyre kan danne mindretallsregjering alene, sammen med enten KrF, Venstre eller MDG, eller sammen med en hvilken som helst kombinasjon av to av disse (f.eks. Høyre, KrF og MDG). Det er lite sannsynlig at alle tre vil kunne bli invitert, ettersom det da ville blitt for få statsrådposter på hver. Høyre kan ikke danne flertallsregjering med sentrumspartiene uten FrP (Høyre+KrF+Venstre+MDG+SP=83 mandater). SP kunne også i prinsippet vært med blant alternativene for Høyre, men det er lite trolig at SP vil velges fremfor de borgerlige partiene.

Rangert etter alle disse ulike kombinasjonene kommer Erna Solbergs uttalte regjeringsambisjon: flertallsregjering med alle de borgerlige partiene (FrP, Høyre, KrF og Venstre). Grunnen til det er først og fremst kombinasjonen av at Høyre vil som suverent største parti likevel sitte igjen med uforholdsmessig få ministere dersom de ikke skal utvide kollegiet (Høyre har som politikk at det skal være færre ministere, ikke flere). De vil dessuten ikke trenge både KrF og Venstre for å få flertall, og potensiale for å oppnå enighet er dårligere ved en slik løsning. Men skulle de blå få færre mandater og være avhengig av både KrF og Venstre for å danne flertall, vil saken stille seg annerledes. Konklusjonen er at vi neppe vil se en regjering med mer enn tre partier etter valget.

Det mest oppsiktsvekkende ved det hele er Miljøpartiet De Grønnes mulighet til å kunne bli vurdert for regjeringssamarbeid, og deres mulighet til å alene eller sammen med andre sentrumspartier kunne gjøre budsjettforlik med en eventuell Høyre/FrP regjering!

Kategorier
Politikk

Friske fjorder! Valgkampsaker for MDG i Sogn og Fjordane

Parti fra Sognefjorden
Parti fra Sognefjorden

Friske fjorder!

Miljøpartiet Dei Grøne i Sogn og Fjordane er stolte av Noregs vakre fjord-natur, og vil vakta ho for framtida. Men det finst dei som ikkje er villige til å spele på lag med naturen, og som ynskjer å øydeleggje fjordane på ulikt vis. Følgjande saker vil være dei viktigaste for partiet i valgkampen som kjem.

Nei til gruvedrift i Engjaø-fjellet! Miljøpartiet Dei Grøne seiar nei til mineralutvinning og gruvedrift i Engjabø-fjellet i Naustdal. Føre-var-prinsippet må liggje til grunn, og prosjektet skrinleggjast. Vi kan ikkje tillate at kommersielle interesser får herse med naturen og fjorden bare dei lokkar med arbeidsplasser og inntekter i kommunekassa. Vi vil lytte til fagkompetansen som åtvarar mot konsekvensane særleg av fjorddeponiet. Vi vil halda Førde-fjorden frisk for framtida!

Ja til tette oppdrettsanlegg! Oppdrettsnæringa har fått fare fram som dei vil i våre fjordar, men forureininga på fjordbotn under anlegga vil dei ikkje snakke om. Undersøkingar har synt at kloakkslam frå mærane ikkje går inn i kretsløpet i fjorden, men legg seg i metertykke lag på havbotn. Kva dei langsiktige følgjene av denne forureininga vil vorte veit ingen, men det er grunn til uro. «Kloakk-deponia» på fjordbotn har ingen godkjend, for næringa har ikkje tala sant om disse utfordringane ved drifta. I dyrevernsperspektiv er også oppdrett problematisk, om ikkje verst i klassen. Kva for lidingar fisken vert utsett for av skadar frå mærdane og av lus kan ein vanskeleg førestelle seg.  Trugslen for vill-laksen må heller ikkje gløymast. Er vi i ferd med å utrydde dei reine vill-laks stammane som har gytt i norske elver i tusenar av år i løpet av eit par generasjonar? Første steg mot ein meir ansvarleg næring er tette anlegg, og vi vil krevje at alle oppdrettarar må lage tette system om dei skal få fornye konsesjonane sine.

Nei til ferjefri E39. Hald Sognefjorden bru-fri! Kva for stormannsgalskap står bak disse ambisjonane i eit fylke som manglar gul stripe på E39 på store deler av strekka? Er ikkje gul-stripe fylket igjennom ambisiøst nok? Miljøpartiet Dei Grøne frå Rogaland til Møre set seg imot planane om ferjefri E39. Alle vegfarande treng ei pause no og då, og fergjene vil være naudsynte og gode framkomstmedel i longe tider framover. Dei kan drivast på gass, eller på straum med batteria. Bru og tunellprosjekta som ein ser føre seg vil leggje slag på enorme kapitalressursar, og vil binde mykje av den offentlege Vestlandsøkonomien. Vi ser mykje anna gode tiltak å bruke pengar på, også for å betre kommunikasjonen. Med dei klimaendringane forskarane ser føre seg, kjem vi til å få bruk for store kapitalressursar til klimatilpassingstiltak her i fylket. Rassikring, flaumsikring og forsterket infrastruktur kjem til å være naudsynte investeringar i åra som kjem, og vil kome meir til nytte ein gigantomane bruprosjekt. Tor Øyvind Westbye 1. kandidat til stortinget for Miljøpartiet Dei Grøne i Sogn og Fjordane.

Splitter Miljøpartiet De Grønne miljøvelgerne?

Miljøpartiet De Grønne møter stadig påstander om at vi som parti splitter miljøvelgerne, og at det vil være skadelig for miljøpolitikken om vi bidrar til at SV og Venstre havner under sperregrensen ved stortingsvalget i september.

Jeg mener innvendingen er absurd, ettersom det er SV, Venstre og til dels KrF som effektivt har splittet miljøvelgerne de siste 20 årene i hhv. sosialistisk, liberalistisk og kristendemokratsike blokker. Disse partiene har forvaltet miljøvelgernes tillit i to tiar og har deltatt i samtlige regjeringer siden 2001 uten å ha mye å vise for det. Vestre skryter av hvordan de bidro til at Bondevik gikk av på gasskraftsaken i 2000, og SV peker på fredningen av Lofoten og Vesterålen som en seier. Men gasskraftverkene ble likefullt bygd, og Ap og Sp tar omkamp om oljeboring i Nord på tross av SVs innvendinger. Begge partier har vært med å forvalte oljeutvinningen på norsk sokkel i regjering, og signert budsjetter med enorme statlige investeringer i fossil energi. I samme periode har fornybar energi blitt neglisjert om vi sammenligner oss med andre nordiske land. De store investeringene i samferdsel har gått til vei, og CO2 utslippene har ikke gått ned (43,1 mill. tonn i 2001, 44,2 mill. tonn i 2011 – kilde: SSB).  

SV og Venstre er begge partier som har en markert ideologisk profil  som de i senere tid har forsøkt å rendyrke ytterligere. Denne utviklingen er antageligvis en reaksjon på sviktende oppslutning, og at yngre krefter slipper til. Audun Lysebakken med sin revolusjonære fortid og Unge Venstres liberalistiske «kupp» i moderpartiets programprosess er sikkert populære hos henholdsvis sosialister og liberalister, men er egnet til å skremme mer moderate miljøvelgere vekk fra disse partiene. KrFs miljøkredibilitet stammer også fra kabinettspørsmålet om gasskraftsaken i 2000, men partiet «glemmer» å kommunisere at det var hovedsakelig Venstre som presset dette i gjennom, i likhet med det meste av miljøpolitikken KrF har tatt æren for i regjering. KrF er uansett svært dårlig egnet til å være et samlende miljøparti, ettersom store velgergrupper har sterke antipatier overfor partiet.

SV og Venstre har hatt en klar miljøprofil, men dette kan ha ført til at Arbeiderpartiet og Høyre har nedprioritert miljø- og klimasaken når de har samarbeidet med disse partiene. Det har vært ødeleggende for prioriteringen av klimaspørsmålet i de siste regjeringene at Arbeiderpartiet og Høyre har overlatt det å løfte klimaspørsmålet til miljøpartiene i valgkampene. Selv har de nedprioritert disse sakene til fordel for de vante lovnadene om mer velferd og mer penger i lommeboka til hver enkelt. SV og Venstre har ikke klart å stille AP og Høyre til veggs i klimaspørsmålet på tross av all retorikk. Det har vist seg at det har vært andre mer ideologisk vektede saker som har fått forrang i de interne forhandlingene. Som for eksempel SVs «veto» mot at norske styrker skulle operere sør i Afghanistan.

Miljøpartiet De Grønne kan ikke ta på seg skylden for å splitte miljøvelgerne. De er allerede splittet! De Grønnes visjon er tvert imot å skape en plattform for å samle alle miljøvelgere under én fane. I programprosessen har vi vært bevisste på at det er klimaspørsmålet og miljøpolitikken som skal være det viktigste, og avvist forslag med tung ideologisk slagside mot enten venstre eller høyre. Miljøpartiet De Grønnes ideologiske fundament er uansett løsrevet den tradisjonelle høyre/venstre aksen i økonomisk politikk, i stedet fremmes et perspektiv der vi tar hensyn til jordas begrensede ressursgrunnlag og behovet for bærekraftig utvikling i alle sektorer. Vern av økosystemene og livsgrunnlaget på jorda er summen av vår ideologi, fordi det er fremtida som er viktigst og fordi livsvilkårene for våre barn og barnebarn er minst viktig som vår velferd og kjøpekraft i dag. 

Pelsdyrnæring i Sogn og Fjordane? – Nei takk!

 I Bondebladet 7. juni kunne vi lese en totalt ukritisk artikkel om pelsdyrnæringa i Lærdal. At Bondebladet kanskje ikke er mest kjent for å drive kritisk journalistikk er nå så, men det får være grenser til å være unyansert. Pelsdyrnæringa fremstilles som redninga for landbruket i distriktskommunene, og pelsbonde Olav Haugen anbefaler næringa varmt.

 Miljøpartiet De Grønne vil stekt advare bønder å la seg friste til å legge om til denne næringa. Akkurat nå kan det økonomisk sett se ut som om det er gode tider, men en må ikke la seg lure. Siden 1996 har 70 % av norske pelsfarmer blitt lagt ned. De fleste av partiene på stortinget inkludert AP har også tatt til orde for en styrt avvikling av hele næringa. Nye strengere krav som i praksis vil gjøre hele næringa ulønnsom slik som vi har sett i Italia og Sveits, er allerede foreslått innført også i Norge. En har som pelsdyrbonde også fagfolka i mot seg:

«Dagens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. DNV har tidligere uttrykt skepsis til pelsdyrholdet. På tross av gode intensjoner i næringa, viser det seg at det fortsatt er store dyrevelferdsmessige problemer i pelsdyrholdet. DNV mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av pelsdyrholdet i Norge.» Sitatet er hentet fra en uttalelse fra Den Norske Veterinærforening i Norsk Veterinær Tidsskrift nr. 7/09.

 Fra et dyrevernssynspunkt, er pelsdyrnæringa verst i klassen. Ja, både høns og til dels gris må også tåle å være stuet sammen på alt for lite areal. Men det er to viktige forskjeller. 1. Høna og grisen er husdyr som har vært domestisert over hundrevis, hvis ikke tusenvis av år. De har ikke den frykten og de stress-symptomene vi ser hos mink og rev som i bunn og grunn fortsatt er ville dyr. 2. Høna og grisen holder vi for mat, og er et svært viktig (men ikke uerstattelig) proteininnskudd i kostholdet. Minken og reven holder vi for pels, som er et fullstendig unødvendig luksusprodukt. Konklusjonen er at lidelsen er større, mens samfunnsnytten er mye mindre.

 Miljøpartiet De Grønne ønsker at norske bønder skal få mulighet til å drive bærekraftig matproduksjon og ha en avkastning som de kan leve av, minst på linje med industriarbeidere og håndverkere. Vi ser på pelsdyrnæringa som et unødvendig onde, og et symptom på feilslått jordbrukspolitikk. Dersom vi kommer til makta, lover vi at hele pelsdyrnæringa i Norge vil være avviklet innen 2020.

Ja til kommunal kontantstønad

Miljøpartiet Dei Grøne er positive til forslaget fra Førde FrP om å innføre lokal kontantstønad. Ikkje berre fordi at dette vil bidra til å løse kommunens prekære mangel på barnehageplasser, men også fordi kontantstønad er tråd med fleire av våre grunnleggjande prinsipper.

Eg blir nesten deprimert når jeg hører fra SV og Ap korleis kontantstøtta er eit angrep på likestilling, og at det er synd og skam at arbeidsføre folk blir gående hjemme heller enn å jobbe. Kven er det velferdsordningene er laga for, folket eller staten? Det som er best for kvar enkelt familie må være det som ein må leggje til rette for. For mange er det det beste å vere heime med eigne barn. Det er eit privilegium for dei som får det til. Mange går frivillig ned i inntekt for å yte omsorg til egen familie. Når vart det eit problem?

SV er mest bekymra for likestillinga. Dei frykter at mor blir gåande heime mens far er på arbeide. Er det eg som har misforstått: er ikkje målet med likestilling at kvinna skal få ha dei same sjansane, men ikke nødvendigvis bli tvinga til å gjere det same som mannen? For både foreldra er det å bruke tid med barnet i dei første leveåra eit gode, ikkje ein belastning. Det skaper trygge barn og solide familier. Sjølv har eg vore heime med sonen min denne våren i mangel på barnehageplass, og er takksam for dei sterke bånda eg har knytt med ham. Når kona er lege og eg student, er det mest økonomisk at det er eg som arbeider heime. Når ein ser på kjønnsfordelinga blant studentane i fleire av prestisjeutdanningane på høgskule og universitet, kjem argumentet om at det alltid er meir økonomisk for familiane at det er mor som må gå heime, snart til å bli ugyldig.

Kva skal vi eigentleg med alle pengane? Noreg er eit av verdas rikeste land, og når rekkehus på Vie blir solgt for meir enn tre millionar kroner, tydar det på at det ikkje manglar penger i Førde heller. Ja, buutgiftane er høge, men vi har aldri brukt ein mindre andel av inntekta på mat enn no, og forbruket har aldri vore høgare. Det å bruke peng har blitt ein hobby (og for nokon eit strev) i seg sjølv. Dette overforbruket er ein miljøbelastning, og det er gira av ein petroleumsindustri som ikke finnast bærekraftig.

Eit av måla til Miljøpartiet Dei Grøne er at vi skal jobbe litt mindre, og leve litt meir. Vi har ikkje eit ansvar overfor staten om å jobbe 100% livet ut for peng vi ikkje treng, sama kva Ap vil ha oss til å tru. Derimot har vi alle eit ansvar overfor vår eigen familie om å bygge solide heimer og skape trygge barn. Det viser forskninga at ein gjer best om ein sjølv bruker tid med dei når dei er små. Trygge familier gjer trygge lokalsamfunn, det tjener vi alle på. Difor seier vi ja til lokal kontantstønad!