Kategorier
Blog

Utgi bok på etablert forlag


Jeg fullførte i begynnelsen av februar et manus til en bok, og jeg planen er selvsagt å få den utgitt. Spørsmålet er hvordan, og på hvilke premisser. Tradisjonelt har ikke forfattere hatt så mange andre valg enn å sende inn manuskriptet til de etablerte forlagene og håpe på det beste. Desverre, eller heldigvis kanske, er det kun om lag ett av hundre innsendte manuskripter som forlaget vil jobbe videre med. De øvrige refuseres.

Det er mange forlag i norge, de tre største og mest kjente på skjønnlitteratur er Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm. I stallen til Aschehoug for å ta et eksempel finner vi norske bestselger-forfattere som Jo Nesbø, Tom Egeland og Unni Lindell. Disse forlagene eier i tillegg flere av de nest største forlagene. Det gjelder Oktober forlag som har hatt stor suksess med mange kjente forfattere som Karl Ove Knausgård, Per Petterson og Jon Michelet, og som er eid av Aschehoug. Tiden forlag som har blant annet har rettighetene på Tolkien i Norge er eid av Gyldendal. Dersom boka blir antatt hos en av disse forlagene, vil en ha mye større sjanser for å lykkes kommersielt. Det henger sammen med at disse forlagene også eier de største bokhandelkjedene. Aschehoug eier Nordli-Libris (Adlibris) sammen med Norges Gruppen, Gyldendal eier Ark og Cappelen Damm eier Tanum. Den eneste “frie” bokhandelkjeden Notabene gikk nylig konkurs og eies nå hovedsakelig av DNB. Bransjen preges dermed av det som kalles “vertikal integrasjon”. At en aktør kontrollerer både produsent, distribusjon og forhandlerledd. Dersom man antas på et av disse forlagene, er man på mange måter inne i varmen. Forlaget plasserer boka i de store kjedebutikkene og sørger for markedsføring.

Den store underskogen av andre forlag preges av selskaper som lager bøker direkte for kioskhyllene (Schibsted), eller mindre nisjeforlag. I tillegg har vi selskaper som Kagge forlag og Juritzen forlag som har hatt stor omsetning som frittstående blant annet basert på oversatte bestselgere. Men også disse er under press pga. av markedsmakten til de største aktørene. Blant disse mindre forlagene er det mange som tar imot skjønnlitterære manus. Men det som kan skje om man blir antatt, er at de mindre forlagene enten trykker svært små opplag, eller at forlaget skyver deler av kostnaden for utgivelsen over på forfatteren. Helt i enden av skalaen er de såkalte “vanityforlagene”, forlag som ikke stiller redaksjonelle krav men som utgir hvilke som helst bøker mot at forfatter selv tar hele kostnaden og risikoen. Fra å utgi på kolofon eller andre slike vanityforlag til å utgi boken selv er det liten forskjell annet enn det administrative.

12474085_757563467712764_2571570343397828738_oForfattere som utgir på eget forlag, tar hele risikoen og kostnaden ved utgivelsen selv. Hvorfor forfattere velger å gjøre dette varierer sterkt, men fellesnevneren er at de har hatt liten sjanse for å lykkes. Dette henger sammen med at kostnaden til trykking av bøkene har vært høye, og det har vært vanskelig å selge nok eksemplarer til at det går rundt. Det er mange selvutgitte forfattere som har endt om med kassevis av usolgte bøker på lager og dermed gått grundig i minus på utgivelsen. Det er også et stigma i bransjen mot egenutgitte bøker. Det henger sammen med at mange av disse egenutgitte bøkene har vært refusert gjentatte ganger på andre forlag, og at kvaliteten dermed ikke regnes for å være spesielt god. Samtidig er det etablerte forfattere som tar steget og etablerer eget forlag. Et eksempel på det er Bjørn Andreas Bull-Hansen som i 2015 etablerte forlaget Nidhogg og ga ut den nye romanen Isak. Bull-Hansen har tidligere gitt ut 15 romaner på etablerte forlag, uten å slå igjennom som bestselger. Tiden vil vise hvor mye han klarer å selge av den siste romanen på eget forlag. 

Konklusjonen i første omgang er dermed: Skal man lykkes med en bokutgivelse og faktisk få solgt bøkene sine i bokhandlene rundt om kring i landet, gjelder det å bli antatt hos en av de tre store Aschehoug, Gyldendal, Cappelen Damm, eller deres underforlag som Oktober og Tiden. Hva så om man ikke kommer gjennom nåløyet der, men blir antatt av en av de mindre forlagene? Ja, da er det faktisk mye som taler for at man heller bør se på alternative måter å få gitt ut boka på. For eksempel å gi den ut på et vanityforlag eller på eget forlag. Mer om det og andre alternativer i neste bloggpost der jeg tar for meg alternativer til tradisjonelle bokutgivelser.

2 svar på “Utgi bok på etablert forlag”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s