oktober 2015 – Tor Øyvind Westbye

Kaos blant republikanerne i USA.

John Boehner fra Ohio har vært speaker i representantenes hus siden 2011. Det er regnet for den mektigste politiske posisjonen i USA etter presidenten. Fredag 25. september i år, trakk han seg overraskende kort tid etter Pavens besøk i USA. Under besøket til Pave Frans tilbrakte den lettrørte Boehner to dager gråtende for åpne kameraer. Boehner som selv er katolikk ble tilsynelatende svært berørt av Pavens taler og tilstedeværelse. Det spekuleres i om Pavens besøk var utslagsgivende for Boehners avgjørelse om å gå av.

Boehners avgang etterlater det republikanske partiet i kaos, etter at majoritetslederen Kevin McCarthy overraskende trakk seg som kandidat til jobben som speaker i dag. Ingen vet nå hvem som skal overta det nest mektigste vervet i USA. Dette må sees i sammenheng med det som skjedde i 2014, da den tidligere arveprinsen til vervet og tidligere majoritetsleder i representantenes hus, kongressmann Eric Cantor, overraskende tapte primærnominasjonen i sitt distrikt og måtte trekke seg fra kongressen i 2014. Dermed står republikanerne nå uten kandidat til det viktigste vervet i USA etter presidenten.
Samtidig foregår den lange primærvalgkampen for å bli rebublikanernes presidentkandidat der det fortsatt er hele 15 kandidater med. Dermed kan det hende republikanerne må lete lenge før de finner en person som kan være en samlende speaker. Hvem enn de velger, vil den påtroppende speakeren få enorme utfordringer. Store grupper i kongressen truer med å stenge ned budsjettprosessen dersom de ikke får viljen sin i kontroversielle saker, som for eksempel forslaget om å kutte all støtte til Planned Parenthood, den største av organisasjonene som tilbyr rådgivning, prevensjon og aborter i USA.

Fullfør demokratiet, avskaff monarkiet

Etter kronprinsparets båttur i sommer har vi endelig fått en ny diskusjon om monarkiets fremtid. Det er på tide, men den må foregå på rette premisser. Monarkiet er ikke et problem fordi våre kronprinser i to omganger har valgt en ektefelle fra folket. Heller tvert imot. Problemet er egentlig ikke heller at de ikke klarer å svare på hvem som betaler for luksusferiene sine. Det burde ikke overraske noen at kronprinsparet har rike venner som ikke vil eksponeres for offentligheten. Slik har det alltid vært i eliten. Vi bør også slutte å henvende oss direkte til kongehuset og ble dem vurdere å abdisere. Dette er ikke opp til dem. Dette er det folket som skal avgjøre.

Folket, det vil si det egentlige vi, bør avskaffe monarkiet for å fullføre det norske demokratiet. Så lenge kongen er Norges statsoverhode er det noe uferdig ved det norske folkestyret. Kongen er folkets øverste leder, han representerer Norge i offisielle statsbesøk i utlandet og har toppnivåsamtaler med presidenter som forventer å kunne få greie på Norges politiske posisjoner fra landets statsleder. Den norske kongen leder regjeringens møter hver fredag klokken elleve (statsråd), og er den som formelt sett utnevner statsministeren. Dette er politiske oppgaver som går utover det som er tillagt folkevalgte presidenter i flere republikker. At én familie skal ha hevd på det fremste vervet i et moderne demokrati er et paradoks, og monarkiet som sådan er åpenbart en anakronisme. Det hører ikke hjemme i vår tid.

Folket kan velge sin egen statsleder, det må vi våge å tro er mulig. Dersom vi vil være med å bestemme hvem som skal representere oss som nasjon i utlandet, må vi ville å kunne velge. Dersom vi ønsker at landets høyeste embete skal være tilgjengelig for alle nordmenn, ikke bare de som kommer fra en eksklusiv familie, kan vi gjøre noe med det. Vi trenger en demokratireform, og en vei mot en lovendring. Den prosessen må være politisk, og på basis av en demokratisk grasrotbevegelse. Dersom en kritisk masse av engasjerte mennesker organiserer seg for å bygge ut det norske demokratiet, kan vi få et nytt verv, en ny rolle, et valgbart embete. Til det vervet kan vi velge ei kvinne eller en mann, en transperson eller en med annen kjønnsidentitet. Vi kan velge en som er heterofil, eller homofil. Muslim, kristen, hindu, jøde eller ateist. Vi kan velge en med stor familie, eller en som er enslig og barnløs. Vi kan velge en ung, eller en gammel. En marxist, liberalist, konservativ eller idealist. Dette handler ikke om å være for eller mot dagens kongefamilie. Det handler om at vi kan få noe som er mye bedre. En ekte representant av folket, først da kan det norske folk virkelig bli representert av vårt statsoverhode.