Kategorier
Artikler

Havvind, et blindspor?

Miljøpartiet De Grønne har gjort satsing på havvind til en av våre satsningsområder. Men er vi sikre på at utbygging av kostbare turbiner i Nordsjøen vil være en hensiktsmessig energisatsning i et lengre perspektiv? En annen fornybar kilde; solenergi, har potensiale til å innen få år kunne stå for den billigste energiproduksjonen overalt i verden, også i Norge. Kan vi risikere at havvind blir en gigantisk feilinvestering?

For å svare på mitt eget spørsmål: Ja, det er absolutt en risiko. Utviklingen av stadig bedre solcellepaneler drives videre av fremskritt innen nanoteknologien. Det er ingen som vet hvor effektive og hvor billige disse panelene kan bli i fremtiden. Det vi vet er at veksten i installert solenergi har fulgt en eksponensiell kurve de siste 20 årene. I praksis vil det si at kapasiteten har doblet seg hvert annet år de siste tyve år. Dersom utviklingen fortsetter på samme måte, trenger kapasiteten bare å doble seg åtte ganger til før hele verdens energibehov er levert av solstrøm. Det vil si at vi om 16 år, i 2031 kan ha erstattet all annen energiproduksjon med solenergi!

Det er i hovedsak Japan og Tyskland som har drevet utvikling av solenergi fremover ved å tilby subsidier og gunstige tariffer for solenergi-anlegg. Nå kommer USA og Kineserne etter. I 2014 innstallerte Kina alene 10500 MW kapasitet, Japan sto for 9700 MW og USA installerte 6200 MW. Enn så lenge er det fortsatt Tyskland som har den største installerte kapasiteten med 38,200 MW, men Kina ligger an til å gå forbi i løpet av 2017 dersom prognosene holder stikk. I USA er solstrøm konkurransedyktig opp mot nettstrøm (oppnådd “grid parity”) i 10 stater i 2015. Deutsche Bank spår at innen utløpet av 2016 vil solstrøm nå grid parity i alle 50 stater. Det vil kunne være det store gjennombruddet for solstrøm som den foretrukne energikilde globalt. Samtidig vil prisene fortsette å falle og effektiviteten fortsette å øke etterhvert som produktene utvikler seg videre. Innen et par år kan utbygging av solenergi utkonkurrere all annen energiproduksjon, også i Norge.

Vindkraft har allerede svak lønnsomhet i Norge. Statkraft droppet nylig planene om å bygge ut vindkraft på Fosen-halvøya i Trøndelag. Årssaken var dårlig lønnsomhet. Samtidig er vindkraft en kontroversiell energikilde i Norge. Naturinngrepene er ikke ubetydelige, og turbinene medfører visuell forurensing og støyproblematikk. Havvind er regnet som mindre kontroversiellt, men har også sine problemer. For det første er kostnadene høye. På et demonstrasjonsanlegg som planlegges utenfor Karmø, vil turbinene få støpte gravitasjonssokler bestående av 3000 tonn betong. Deretter skal det skuffes stein og grus opp i, og omkring sokkelen for å stabilisere turbinen. Dette vil medføre store ødeleggelser på havbunnen, og betongproduksjonen alene står for betydelige CO2 utslipp. Er det dette som er den fremtidsrettede næringen De Grønne vil satse på?

Utbyggingen av gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad var enormt kostnadskrevende prestisjeprosjekter for Statoil og Stoltenberg-regjeringen. Siden 2012 har lønnsomheten vært så dårlig at de stort sett har vært nedstengt. Dersom vi velger å satse nye milliarder på utvikling av vindkraft, kan vi risikere at vi går på en ny feilinvestering. Med vindkraft risikerer vi at anleggene aldri oppnår lønnsomhet, ettersom de vil bli utkonkurrert av solenergi. Hele planen om at Norge skal kunne leve av å levere strøm til kontinentet kan like godt skrinlegges. Med solstrøm vil hvert enkelt land vil kunne forsyne egen befolkningen med den energien som kreves. Norges eneste gjenstående komparative fortrinn vil bli energilagrinskapasiteten i vannmagasinene. Den vil til gjengjeld kunne bli viktig i fremtiden, og må hegnes om.

Jeg konkluderer med at Miljøpartiet De Grønne bør revurdere retorikken omkring stortstilt satsning på havvind, og heller konsentrere seg om fremtidens energikilde: solenergi. Vi trenger ingen fusjonsreaktor her på jorda. Vi har en enorm, velfungerende reaktor på himmelen som stråler ned all den energien vi bare kan tenke oss å bruke hver eneste dag. Vi må se til Tyskland, og adoptere all den politikken som gjorde at “Energiwende” ble muliggjort. Det handler om å sikre alle som setter opp egne solcelleanlegg garantipris på strøm for å ta et eksempel. Miljøpartiet De Grønne leter etter de nye grønne arbeidsplassene. Vel, det kommer til å kreve en hel del arbeidskraft å tekke alle sørvendte tak her i landet med solcellepaneler. Da er vi allerede et stykke på vei, og i takt med megatrendene innen energiproduksjon i verden.

Hva tenker du? Har vindkraft fremtiden for seg eller ikke? Legg gjerne igjen en kommentar til innlegget.

Kilder:

NRK: Vindparker i Trøndelag droppes av Statkraft: http://www.nrk.no/trondelag/vindparker-i-trondelag-droppes-av-statkraft-1.12393246

Teknisk ukeblad om havvind:
http://www.tu.no/kraft/2015/01/27/statoil-lokker-kinesisk-turbingigant-til-storstilt-havvind-prosjekt-i-norge

Cleen Technica: http://cleantechnica.com/2014/10/29/solar-grid-parity-us-states-2016-says-deutsche-bank

Wikipedia: Growth of photovoltaics
http://en.wikipedia.org/wiki/Growth_of_photovoltaics

Big Think: Ray Kurzweil on solar power: http://bigthink.com/think-tank/ray-kurzweil-solar-will-power-the-world-in-16-years

Kategorier
Artikler

Autonome biler, fremtiden for bilismen og konsekvenser for samferdselspolitikken.

Autonome biler, eller selvkjørende biler er ikke lenger science fiction, det er “science fact”. Virkeligheten har tatt igjen fantasien. Bilene kommer neppe til å bli flyvende med det første, men de kommer til å bli både selvkjørende og førerløse. Allerede i dag finnes det systemer på nybiler som gir en viss grad av autonom kjøring. Adaptiv cruicecontroll og lane assist er to systemer som er tilgjengelig for breddemarkedet allerede i dag. Men disse systemene aktivert, vil bilen automatisk følge hastigheten til trafikken foran, samt ta kontrollen over rattet og holde bilen innenfor riktig fil. Det finnes også systemer som parkerer bilen automatisk.

Den bilprodusenten som kanskje per i dag ligger lengst fremme med disse sytemene, er Tesla. Deres autopilotfunksjon kombinerer informasjon fra kartdata, GPS, radar, kameraer og andre sensorer og gir bilens datamaskin et bilde av omgivelsene omkring bilen slik at den kan settes i autopilotmodus. Deres nyeste modeller vi få en softwareoppdatering som vil gi denne funksjonaliteten. Da vil bilen selv kunne styre og holde bilen innenfor riktig fil, selv skifte fil på signal fra føreren (den sjekker selvsagt dødvinkelen selv), samt holde avstand til biler foran på veien, lese skilt og holde riktig fart etter fartsgrensene. Maskinvaren i disse nye bilene er så avansert, at en rekke nye funksjoner vil kunne bli lagt til ettersom de blir tilgjengelige ved hjelp av nedlastbare programvareoppdateringer. Teslas nye modeller vil også på privat eiendom kunne parkere seg selv i garasje eller på biloppstillingsplass etter at føreren har gått ut av bilen. Neste utfordring for Tesla er å finne ut hvordan bilen selv kan koble seg til laderen.

Faktisk er det slik at maskinvaren og sensorteknologien i de fremste bilmodellene allerede er så avansert at det er infrastruktur og reguleringer som utgjør de største hindringene for å virkeliggjøre en samferdselsrevolusjon. For mulighetene er overveldende, og jeg tror det foreløpig er få politikere som har fått øynene opp for dette. Tesla, Google, Mercedes, Nissan og andre store selskaper jobber med å utvikle biler som kan fungere som autonome transportmidler selv med dagens rammeverk av skilter, trafikkregler og veisystemer. Det virkelig store potensialet innen autonom bilteknologi får man kun hentet ut dersom man utvikler nettverksintegrerte trafikksystemer der bilene ikke bare kan kommunisere med hverandre, men også direkte med trafikkregulatorer som for eksempel lyskryss.

Mulighetene bare på trafikkavikling i kryss vil være betydningsfulle. Dersom selvkjørende biler kunne kommunisere med reguleringssystemer i kryss, vil kraftige datamaskiner med trafikkalgorytmer kunne overta styringen over hvem som får kjøre når. Det vil kunne gi en langt bedre trafikkavvikling, samt eliminere farlige situasjoner der bilister kjører når de ikke skal. Nødetatene vil enkelt kunne få forrang i krysset, slik at de alltid har klar bane ved utrykning. Systemene vil til og med kunne automatisk sørge for at alle biler kjørte til siden og på den måten klarere kjørefelt for utrykningskjøretøy tvers gjennom køer. Busser, trikker og bybaner kunne på samme måte prioriteres i kryssene slik at kollektivreisende kom seg fortere frem.

Med selvkjørende biler vil det bli langt bedre kapasitet på veiene. Avanserte former for automatiske avstandsholdere (adaptiv cruicecontroll) vil kunne effektivisere køkjøring betydelig. Dersom bilene kunne kommunisere med hverandre, vil siste bilen i rekken vite at førstemann bremser i samme øyeblikk bremsen blir aktivert. Det vil føre til langt tryggere køkjøring, og tillate at bilene kjører langt tettere i høyere hastigheter. Det i seg selv vil frigjøre en hel del plass på veiene i rushtrafikken, og gjøre at dagens veikapasitet vil kunne være nok selv med ytterligere økning i antall biler. Det setter de massive planene om utbygging av vestkorridoren på E18 inn mot Oslo i et nytt perspektiv.

Det neste skrittet i denne utviklingen, vil være at behovet for å eie egen bil vil bli sterkt redusert.  Hver enkelt bil står i gjennomsnitt parkert 90% av tiden. Reelt selvkjørende biler ville man ikke trenge å eie. Man vil kunne bestille bil av ønsket slag når man trenger bilen. Bilisme blir en tjeneste man benytter seg av når man trenger det. Allerede i dag ønsker selskapet Uber å gjøre det overflødig å eie egen bil i bykjernene. I stedet kan folk bruke en app og bestille transport når man trenger det. Med selvkjørende biler vil dette systemet bli langt mer effektivt, tryggere og billigere. Bilene trenger ikke sjåfør for å kunne plukke deg opp. Utgiftene til lønn til sjåføren kan sløyfes, og kostanden på drivstoff (strøm) slitasje og verditap på bilen vil deles på alle brukerne. Alle taxisjåfører vil samtidig bli overflødige. Transporten vil bli langt tryggere når menneskelige feil ikke lenger utgjør en risiko. Men den viktigste forskjellen er kanskje at man vil trenge langt færre biler. Kanskje bare 20% av det antallet vi har i dag. Ettersom hver enkelt bil nesten alltid vil være på veien, vil også behovet for parkeringsplasser bort i mot forsvinne. De selvkjørende bilene kan stå parkert på avsidesliggende steder de timene de ikke er i bruk, og på den måten frigjøres enorme arealer med verdifulle tomter i byene og alle andre steder. Parkeringshus i bykjernene vil kunne bli fullstendig avleggs. De færreste vil ta seg bryet med å bygge garasjer. Dette vil virkelig revolusjonere måten vi ferdes og lever på.

Slike selvkjørende bilsystemer har en lang rekke fordeler som vil gjøre transport med bil tryggere. Ruspåvirket kjøring vil ikke lenger være et faremoment. Ei heller trøtte eller uoppmerksomme sjåfører som bare skal sjekke en sms. Barn, blinde, funksjonshemmede og eldre vil ikke trenge å bli kjørt av andre, men kan transporteres på egenhånd av selvkjørende biler. Pendlere vil kunne jobbe, eller bare slappe av og sove på vei til jobb. Antall trafikkulykker vil kunne forventes å gå drastisk ned, og nullvisjonen for drepte i trafikken vil kunne oppfylles. Konklusjonen er at et samfunn der selvkjørende biler blir normen vil være et langt bedre og tryggere samfunn for alle.

For de som absolutt må kjøre bilen selv og får stor glede av det, finnes det alltids egnede baner og anledninger for det.

For å oppsummere: Et samfunn med selvkjørende biler der bil blir en tjeneste heller enn personlig eiendel, vil gi oss langt tryggere transport, sterkt redusere kødannelse og andre trafikkproblemer, redusere luftforurensing, frigjøre parkeringsplasser til andre formål, og langt på vei gjøre nye store kapasitetsutbygginger på veisystemene overflødig. Vi vil også trenge langt færre biler, og grupper som i dag selv ikke kan kjøre bil vil enklere kunne komme seg rundt på egenhånd. Dette er en situasjonsbeskrivelse mange vil oppleve som utopisk. Ja, men den er ikke urealistisk, og heller ikke langt inn i fremtiden. Nissan, Mercedes og Tesla sier at vi innen tre-fire år vil få de første kommersielle reelt selvkjørende bilene. Spørsmålet er om vi er klare for overgangen, og om politikerne klarer å se potensialet i disse nye bilene. Samferdselspolitikerne på stortinget og i bystyrene må få øynene opp for dette og sørge for å finansiere utvikling av smarte nettverksintegrerte trafikksystemer som kan høste dette potensialet.

Hva tenker du? Er vi klare for å slippe rattet og la en datamaskin overta kjøringen?