En manns ugress er en annen manns føde. Gammelt jungelord? Nei, men en regel jeg tenker å forsøke å etterleve. Her kommer en bildehistorie om hvordan løvetann og engsyre ble til deilig salat til middagen.
Måned: mai 2013
I fjor sommer plantet jeg jordbær i min GrowCamp minikjøkkenhage. GrowCamp er et opphøyd bed som også kan fungere som (kaldt) drivhus, og som har netting til beskyttelse mot insekter (her kan du lese en test av GrowCamp på Spirea hageblogg.) Problemet var bare at jeg var litt overivrig med hva jeg plantet ut, slik at GrowCamp beddet ble overgrodd av blant annet noen store potetplanter (inntil jeg tok til vettet og fjernet dem) som tok alt lyset fra jordbærplantene. Resultatet ble at i stedet for å produsere bær, skøt jordbærplantene ut lange stiklinger som slo rot i utenfor selve GrowCamp kassa. Det pussige er at nå etter vinteren, er det disse skuddene som har overlevd, ikke de orginale plantene. Men det gjør ikke noe. Jeg har plantet litt om på dem, og satser på at de nye jordbærskuddene skal få nok lys til å produsere deilige jordbær utover sommeren.
Etter at jeg ble medlem i Miljøpartiet De Grønne, har jeg truffet mange vegetarianere og veganere, og blitt inspirert av et kosthold uten kjøtt. På MDGs landsmøte i april, var all maten som ble servert vegetariansk, og det meste var også vegansk. Jeg kan helt ærlig si at jeg ikke savnet kjøttmat, og spiste meg god og mett til alle måltider. Hemmeligheten er å få i seg en god del belgvekster som bønner, liner og erter, samt grønnsaker med mye fiber. Det fyller godt opp i magen og gir metthetsfølelse. Når jeg selv lager vegetarmat, prøver jeg å bruke ingredienser som minner om den fyldige kjøttsmaken slik at også ikke-vegetarianere nesten blir lurt til å tro at det for eksempel er en vanlig gryterett de får servert. Soyasaus og soltørkede tomater har mye umami-smak (den femte smaksansen som registrerer kjøttsmak), og er dermed lurt å bruke dersom en skal lage vegetarmat for folk som vanligvis spiser mye kjøtt.
I dag laget jeg fylt paprika med fullkornsris. Da trenger man følgende:
3 store paprika (det ser flott ut med røde)
Til fyllet trenger du:
Vegetabilsk olje, for eksempel olivenolje, til steking.
1 selleristang
1/2 squash
1,5 spiseskje soltørket tomat
1/2 boks kidneybønner
1 pakke røde linser
1 liten boks tomatpuré
1 dl cashewnøtter
1/2 teskje spisskummin
1/2 teskje hvitløkspulver
1 teskje gurkemeie
(1/2 teskje chilipulver om du vil ha den litt sterk).
Slik gjør du det:
1. Sett på fullkornsris til koking. Den trenger en hel time. Jeg bruker 2 deler vann til hver del ris.
2. Sett på ovnen på 220 grader.
3. Vask og skjer av toppen på paprikaene. Ta ut frø og den hvite innmaten. Det kan lønne seg å skjere av litt i bunn slik at de stør støtt i en form. Pass på at det ikke blir hull igjennom.
4. Finsnitt squash og selleri som du freser i panna med olje. Tilsett soltørkede tomater.
5. Deretter krydrer du: Spisskummen, hvitløkspulver og gurkemeie er blant mine favorittkrydder.
6. Stek til squashen faller litt sammen. Tilsett så røde linser, kidneybønner, cashewnøtter og til sist; tomatpuré.
7. Når fyllet er ferdig, stappes dette i hver sin uthulte paprika. Det skal være nok til tre store.
8. Bak i ovnen i minst en halv time, men ikke så lenge at paprikaen blir svart i skinnet.
Server med ris og litt kinakål som garnityr. Dersom du synes det blir litt tørt, vil jeg anbefale HP saus, eller Heinz barbequesaus på risen. Velbekomme!
Kategorier
Min mikrohage del 2 – fjerne mose.
Uteområdene omkring rekkehusene i Moldreina i Førde er mer mose en gress. Det henger sammen med et ganske rått og kaldt klima med få soltimer. Noen synes det er like greit, så slipper de å klippe plen så ofte. Jeg tenkte at ettersom plenen min er så liten, må det la seg gjøre å få den mosefri. Deler av mosen fikk jeg fjernet i april med litt kraftig raking, men ulempen er at det etterlot seg flekker med bar jord, og der mose og gress er blandet er det vanskelig å fjerne mosen.
Jeg bestemte meg derfor for å prøve et middel kalt «mosefjerner» som jeg fikk på Plantasjen. Det består av jernsulfat som er et salt bestående av grunnstoffene jern og svovel. Mosen er svært lite glad i dette, mens for gresset fungerer det som gjødsel. Effekten var umiddelbar. Dagen etter var mesteparten av mosen blitt svart. Det så/ser ikke pent ut, men da har jeg et bedre grunnlag for å få en fin mosefri plen. Den døde mosen lot seg enkelt rake opp, i motsetning til den levende som var tyngre å rive løs. Jeg fylte en trillebår med mose som nå går til kompost.
Når den døde mosen var borte, lå det igjen en del bare flekker med jord. Jeg bir nok nødt til å så til deler av plenen med nye gressfrø. Jeg er spent på hvordan plenen vil se ut senere på sommeren, og det er for tidlig å anbefale produktet. Følg med!
Utenfor vårt leide rekkehus i Moldreina 10 har vi en liten hage. Planen er å skrive litt om mine små prosjekter i denne hagen, mest for min egen del, litt for å inspirere andre til å gjøre mer ut av sine små hager, og ikke minst for å dokumentere at jeg faktisk er en grønn mann.
April: Plenen må luftes. Det er fortsatt minusgrader, og fjellene omkring Førde er dekket av snø. Men ettersom min hage er snøfri, er dette et godt tidspunkt å lufte plenen på. En hagerive og litt røff raking gjør susen. Mosen og det døde gresset samles opp og kastes på felles kompostdynge. Nå ligger ikke lenger det døde gresset og stenger for nye spirer. Hagen er klar for våren.
Her er resten av hagen. Junior er mest opptatt av sandkassa.
Tor Øyvind Westbye 