Måned: juni 2012

Pelsdyrnæring i Sogn og Fjordane? – Nei takk!

 I Bondebladet 7. juni kunne vi lese en totalt ukritisk artikkel om pelsdyrnæringa i Lærdal. At Bondebladet kanskje ikke er mest kjent for å drive kritisk journalistikk er nå så, men det får være grenser til å være unyansert. Pelsdyrnæringa fremstilles som redninga for landbruket i distriktskommunene, og pelsbonde Olav Haugen anbefaler næringa varmt.

 Miljøpartiet De Grønne vil stekt advare bønder å la seg friste til å legge om til denne næringa. Akkurat nå kan det økonomisk sett se ut som om det er gode tider, men en må ikke la seg lure. Siden 1996 har 70 % av norske pelsfarmer blitt lagt ned. De fleste av partiene på stortinget inkludert AP har også tatt til orde for en styrt avvikling av hele næringa. Nye strengere krav som i praksis vil gjøre hele næringa ulønnsom slik som vi har sett i Italia og Sveits, er allerede foreslått innført også i Norge. En har som pelsdyrbonde også fagfolka i mot seg:

«Dagens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. DNV har tidligere uttrykt skepsis til pelsdyrholdet. På tross av gode intensjoner i næringa, viser det seg at det fortsatt er store dyrevelferdsmessige problemer i pelsdyrholdet. DNV mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av pelsdyrholdet i Norge.» Sitatet er hentet fra en uttalelse fra Den Norske Veterinærforening i Norsk Veterinær Tidsskrift nr. 7/09.

 Fra et dyrevernssynspunkt, er pelsdyrnæringa verst i klassen. Ja, både høns og til dels gris må også tåle å være stuet sammen på alt for lite areal. Men det er to viktige forskjeller. 1. Høna og grisen er husdyr som har vært domestisert over hundrevis, hvis ikke tusenvis av år. De har ikke den frykten og de stress-symptomene vi ser hos mink og rev som i bunn og grunn fortsatt er ville dyr. 2. Høna og grisen holder vi for mat, og er et svært viktig (men ikke uerstattelig) proteininnskudd i kostholdet. Minken og reven holder vi for pels, som er et fullstendig unødvendig luksusprodukt. Konklusjonen er at lidelsen er større, mens samfunnsnytten er mye mindre.

 Miljøpartiet De Grønne ønsker at norske bønder skal få mulighet til å drive bærekraftig matproduksjon og ha en avkastning som de kan leve av, minst på linje med industriarbeidere og håndverkere. Vi ser på pelsdyrnæringa som et unødvendig onde, og et symptom på feilslått jordbrukspolitikk. Dersom vi kommer til makta, lover vi at hele pelsdyrnæringa i Norge vil være avviklet innen 2020.

Reklame

Ja til kommunal kontantstønad

Miljøpartiet Dei Grøne er positive til forslaget fra Førde FrP om å innføre lokal kontantstønad. Ikkje berre fordi at dette vil bidra til å løse kommunens prekære mangel på barnehageplasser, men også fordi kontantstønad er tråd med fleire av våre grunnleggjande prinsipper.

Eg blir nesten deprimert når jeg hører fra SV og Ap korleis kontantstøtta er eit angrep på likestilling, og at det er synd og skam at arbeidsføre folk blir gående hjemme heller enn å jobbe. Kven er det velferdsordningene er laga for, folket eller staten? Det som er best for kvar enkelt familie må være det som ein må leggje til rette for. For mange er det det beste å vere heime med eigne barn. Det er eit privilegium for dei som får det til. Mange går frivillig ned i inntekt for å yte omsorg til egen familie. Når vart det eit problem?

SV er mest bekymra for likestillinga. Dei frykter at mor blir gåande heime mens far er på arbeide. Er det eg som har misforstått: er ikkje målet med likestilling at kvinna skal få ha dei same sjansane, men ikke nødvendigvis bli tvinga til å gjere det same som mannen? For både foreldra er det å bruke tid med barnet i dei første leveåra eit gode, ikkje ein belastning. Det skaper trygge barn og solide familier. Sjølv har eg vore heime med sonen min denne våren i mangel på barnehageplass, og er takksam for dei sterke bånda eg har knytt med ham. Når kona er lege og eg student, er det mest økonomisk at det er eg som arbeider heime. Når ein ser på kjønnsfordelinga blant studentane i fleire av prestisjeutdanningane på høgskule og universitet, kjem argumentet om at det alltid er meir økonomisk for familiane at det er mor som må gå heime, snart til å bli ugyldig.

Kva skal vi eigentleg med alle pengane? Noreg er eit av verdas rikeste land, og når rekkehus på Vie blir solgt for meir enn tre millionar kroner, tydar det på at det ikkje manglar penger i Førde heller. Ja, buutgiftane er høge, men vi har aldri brukt ein mindre andel av inntekta på mat enn no, og forbruket har aldri vore høgare. Det å bruke peng har blitt ein hobby (og for nokon eit strev) i seg sjølv. Dette overforbruket er ein miljøbelastning, og det er gira av ein petroleumsindustri som ikke finnast bærekraftig.

Eit av måla til Miljøpartiet Dei Grøne er at vi skal jobbe litt mindre, og leve litt meir. Vi har ikkje eit ansvar overfor staten om å jobbe 100% livet ut for peng vi ikkje treng, sama kva Ap vil ha oss til å tru. Derimot har vi alle eit ansvar overfor vår eigen familie om å bygge solide heimer og skape trygge barn. Det viser forskninga at ein gjer best om ein sjølv bruker tid med dei når dei er små. Trygge familier gjer trygge lokalsamfunn, det tjener vi alle på. Difor seier vi ja til lokal kontantstønad!