Tanker omkring Anders Behring Breiviks forklaring

I utspørringen i rettsaken i dag, hevder Anders Behring Breivik at en av motivene ved aksjonen var å utløse en heksejakt på moderate kulturkonservative, for på den måten radikalisere gruppen. Poenget med dette må være at en radikalisering av de kulturkonservative vil føre til et økt konfliktnivå mellom disse og de såkalte «multikulturalister», representert ved arbeiderpartiet og andre på politisk venstreside.

I så fall har en til en viss grad lykkes. Jeg har selv bidratt i noen grad til en slik «heksejakt» på debattfora i tiden etter 22. juli. Personer som «fjordmann» (Peder Are Nøstvold Jensen) , Ole Jørgen Anfindsen (rasefokusert skribent) og Hans Rustad (redaktør av det innvandringskritiske document.no) har fått mye pepper i etterkant av terroraksjonen. Om disse på bakgrunn av dette radikaliseres til militante ekstremismer er kan hende usannsynlig. Men andre yngre meningsfeller med mindre pondus vil kunne radikaliseres. Personlig kjenner jeg til personer knyttet til Norges Patriotene i Vestfold som utgjør en sterkt innvandringsfientlig gruppe. Det ville ikke overraske meg veldig om noen av disse vurderer en militant strategi etter å ha mislykkes med å etablere et varig politisk parti.

Slik radikalisering må åpenbart forebygges. Da finnes ulike strategier for å nå det målet: Neon mener vi må skape et åpent og inkluderende debattfora der alle uavhengig av politisk orientering føler at de blir tatt på alvor og blir hørt i debatten. SOS rasisme/tjen folket/blitzernes strategi har på den andre siden vært voldelig overfall av nasjonalister og nazismer for å skremme dem vekk fra å etablere seg i Norge. Begge løsninger har sine meritter og fallgruver. Løsningen ligger selvsagt et sted i mellom. Dialog og åpenhet er viktig, samtidig som politi og rettsvesenet spiller en viktig rolle. Tiden vil vise i hvilken grad vi vil lykkes med forebyggingen, og hvorvidt Anders Behring Breivik vil få rett eller ikke.