Min appell på bybanemarsen 3. september.


Bergens politikere har gjennom årtier gjort tabbe på tabbe når det gjelder byutviklingen. Nesten all utvikling har skjedd på bilistenes premisser. Før man la E39 i motorvei gjennom sentrumshalvøyen og bygget trafikkmaskinen på Nygårdstangen, visste man mye om ringveissystemer å hadde erfaringer fra andre europeiske byer å skjelne til. I Bergen la man skylden på byfjellene og pumpet trafikken inn mot sentrum. Allerede for 30 år siden begynte man å snakke om bybane, men ingenting ble gjort. I stedet bygget man ut kjøpesentre uten for byen og veianlegg til forstedene. Handelsstanden i sentrum begynte så å bekymre seg for fallende omsetning, og hva var svaret fra bypolitikerne? Utbygging av parkeringsanlegg midt i byen.

 

Resultatet har vi i dag. En by som har livsfarlige årsmiddelnivåer av luftforurensing, og der et giftlokk senker seg over byen og lammer den i uker i strekk om vinteren. Omkring 140 personer dør hvert år i Bergen som følge av sykdommer relatert til luftforurensingen. Byluften som dreper er et resultat av generasjoner med inkompetente samferdselspolitikere i denne byen.

Nå feirer vi bybanen, og den har fått mange fedre. Alle fra Kurt Oddekalv via SV og KrF og til og med skamløse Høyre krever æren for dens tilblivelse. Men bybanen er ikke mer enn en middelmådig kompromissløsning. Traseen er langt fra optimal, den burde vært raskere, og den har ikke lykkes i å øke kollektivandelen i vesentlig grad, ettersom den hovedsakelig kun har erstattet de hundrevis med bussavganger som tidligere gikk hver dag mellom sentrum og Nesttun. Likefult er bybanen fremtiden, og i politikken er det alltid kompromisser vi må jobbe for. Men nå er det viktigere enn noen gang å holde presset oppe. Bybanen kan bli det viktigste transportmiddelen i Bergensregionen, eller den kan stagnere som en somletrikk mellom sentrum og kjøpesenteret i Rådalen.

Miljøpartiet De Grønne krever utbygging av bybane til alle bydeler innen 2025. For å nå det målet kreves det av vi finner friske midler. Da må vi se på både rushtidsavgift og annen prisdifferensiering av bomringen, og det blir vanskelig å komme utenom eiendomsskatt. Også staten må bidra til det som skal bli Vestlandets kollektivløft. Men bybanen løser ikke alt, bussen er fremdeles en del av svaret. Derfor krever vi gjennomgående kollektivfelt fra Åsane via sentrum til Flesland på E39 og alle andre innfartsårer der det er plass til det. Det må også bli slutt på det håpløst ineffektive systemet med å tvinge alle kollektivreisende over på bybanen i hhv. Sentrum og på Nesttun. Bussen skal selvsagt gå parallelt med bybanen, og vi skal ha ekspressbusser fra Åsane til Nesttun, Lagunen og Kokstad.

I motsetning til de tradisjonelle partiene som baserer sin politikk på økonomiske teorier, bygger Miljøpartiet De Grønne sin politikk på naturvitenskap. Menneskeheten befinner seg også innenfor økologien og må rette seg etter prinsippene for bærekraft om vi skal overlever på denne kloden. Bærekraft ligger til grunn for all politikk vi står for. Samfunnet må innrettes mot miljømessig-, økonomisk- og sosial bærekraft. Bybanen er et godt prosjekt i så måte. Men viktigere er det at vi bruker beina og sykkelen i større grad. Vi må i større grad bo der vi arbeider for å redusere reising generelt. Bare da kan vi nærme oss en livsstil der vi ikke er med på å fremskynde vår egen undergang. Grønt er naturens foretrukne farge. Lykke til alle som jobber for grønne løsninger, og godt valg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s