Kategorier
Politikk

Hva med Nygårdsparken i Bergen?

I dagens BT kommer nestlederen i Nygårdsparkens Venner; Arnulv Haukeland med en oppfordring om at de politiske partiene i byen skal ta tak for å stenge Nygårdsparken som narkotikaarena. Han kommer med følgende punkter som forslag til formuleringer i partienes program: Parken må være forbudt for narkotikahandel og narkotikabruk. Parken må overvåkes (…) Parken må nattestenges i en periode til man er sikker på at problemene er under kontroll.

Jeg skulle gjerne ønsket at Miljøpartiet De Grønne kunne oppfylle ønskene til Nygårdsparkens Venner, men det kan vi ikke. Punktene overfor er ikke annet enn et ønske om å flytte problemet til et sted hvor ikke Nygårdsparkens Venner trenger å bli brydd med det. Det er det jeg vil kalle sosial renovasjon, og Miljøpartiet De Grønne kan ikke gå med på slike strategier. Vi er ikke så opptatt av at parken skal bli tom for narkomane, for vi vet at det løser ingen ting om vi bare flytter miljøet fra ett sted til et annet. Vi ønsker å se de narkomane som medmennesker med sosiale- og helsemessige problemer, ikke som noen vi ønsker å få vekk. Vi vil forslå de tiltakene som er best for de mest utsatte i samfunnet, nemlig barn og unge i som står i fare for å havne i rusavhengighet. Tiltakene vi vil iverksette i parken er de som er best egnet til å forbedre deres tilværelse. Arnulv Haukeland har vi ikke så mange bekymringer for, og Nygårdsparken vil stå der klar til bruk når vi har lykkes med å få den siste rusmisbruker til behandling.

Miljøpartiet De Grønne ønsker en permanent offentlig tilstedeværelse i parken. Men i motsetning til Haukeland som ønsker vektere til å jage folk, ønsker vi helsearbeidere til å drive et lavterskel helsetilbud med sårstell og rådgivning. På den måten kan vi også forebygge overdosedødsfall og få en oversikt over miljøet. I kombinasjon med dette ønsker vi å gi økte midler til barnevernet slik at det kan være barnevernsarbeidere på plass i parken som har som oppgave å ta kontakt med mindreårige rusmisbrukere og kjøre hjem barn som oppsøker miljøet. På den måten håper vi at rekrutteringen kan reduseres.

Miljøpartiet De Grønne ønsker å se mennesket bak rusmisbruket, og gi muligheter og håp til de som har havnet utenfor samfunnet. Vi ønsker flere behandlingsplasser, økt støtte til utekontakten og et sterkere nærvær av barnevernarbeidere inn i rusmiljøet. Vi kommer ikke til å være med på noen utdrivelse fra parken eller noe annet som bærer preg av sosial renovasjon.

 

Kategorier
Blog

Miljøpartiet De Grønne har 1,6 % i Bergen!

I partibarometeret som er publisert i dagens papirutgave av BT får Miljøpartiet De Grønne 1,6 % oppslutning. Det tilsvarer ett sikkert mandat i bystyret, og det nærmer seg det andre. Vi er veldig glade over dette resultatet, og kommer til å ta oss en liten fest i kveld. Hvis du har lyst til å være med så må du møte opp på studentsenteret i Bergen klokken 19:30.

Samtidig er vi fortvilet over at vi blir forsøkt holdt utenfor det gode selskap ved at vi ikke får vår egen søyle i partibarometeret. Vi havner under posten «andre» selv om det ikke finnes andre partier med oppslutning i den bolken. Det er provoserende og fortvilende når vi vet at Miljøpartiet De Grønne i Sverige økte sin oppslutning med 2 % når de begynte å få sin egen søyle i partioversikten.

Hvis du som meg ønsker å se Miljøpartiet De Grønnes søyle på meningsmålingene, så meld deg inn i denne Facebook-gruppen: http://www.facebook.com/group.php?gid=76888461744

Blir vi mange nok medlemmer, så begynner kanskje media å lytte til oss!

Kategorier
Kommentarer

Én dårlig høst fra kaos

Vi er én dårlig høst fra kaos skriver Hegnar Online. Sitatet er hentet fra den amerikanske miljøverneren Lester R. Brown som er mest kjent for sine analyser om av global oppvarming, matmangel, vannmangel og energikrise. Med kaos antar jeg han mener at matvareprisen ville steget så kraftig at man hadde fått hyperinflasjon i matvareprisene. Da hadde vi ikke vært uberørt her i vår fredelige krok av verden heller. Det virker som om myndighetene ikke vil ta inn over seg konsekvensene av den lave selvforsyningsgraden vi har her i landet. Nå ligger vi vel på omkring 1,7 mål dyrka mark per nordmann, men tallet blir lavere for hvert år som går på bakgrunn av gjengroing og utbygging. Selv om vi har penger kan vi ikke kjøpe korn om ingen vil selge. Russland for eksempel har ennå ikke avsluttetforbudet mot korneksport som ble innført ved forrige matvarekrise.

Men det er selvsagt andre som vil rammes mye hardere enn oss. En hyperinflasjon i matvareprisene som en følge av dårlige avlinger i flere land vill fått katastrofale følger om det skjer på samme tidspunkt som oljeprisen nærmer seg «all time high». Hiver vi inn en mulig økonomisk kollaps som sprer seg fra Japan i tillegg har vi beredt grunnen for en verdensomspennende økonomisk og humanitær krise. Hvilke lidelser det ville forårsaket er det vondt å tenke på.

Trøsten i alt dette er at det fremdeles er stort potensiale innen jordbruket i den tredje verden hvis de legger om til økologiske driftsmetoder. «De rekordhøye matprisene må senkes, noe som betyr at verden må bli mindre avhengig av oljedrevet industrielt jordbruk – for oljeprisen er også rekordhøy» skriver Hegnar Online. Hvis de klarer å drive effektivt økologisk og frigjøre seg konstnadsdrivende innsatsfaktorer som diesel og kunstgjødsel, kan man øke produksjonen. Ja, matproduksjonen kan fordobles med enkle midler i følge FN. En produksjonsøkning ved hjelp av økologiske metoder vil også være med på å dempe virkningene av global oppvarming i følge en fersk rapport.

Da står vi altså ved en korsvei. Verden kan gå en enorm krise i møte, eller så kan vi utnytte potensialet i økologiske driftsformer til å redde verden fra både sult og global oppvarming. Bruk kunnskapen, vær forandringen!