Kategorier
Politikk

Slutten på KrF som arena for idealistisk kristen ungdom.


Mye av det som har rammet Inger Lise, har skjedd før i partiet. Det rammet også meg selv for noen år siden, bare i mindre skala: http://www.ba.no/nyheter/politikk/article2438686.ece

Vi var en generasjon radikale KrFUere rundt årtusenskiftet som kom inn i partiet kanskje av andre årsaker enn det som var vanlig. Vi ønsket å tenke at all politikk skulle bygges fra de tre grunnprinsippene: Nestekjærlighet, forvalteransvar og menneskeverd. Det var jo det vi ble kurset og drillet på i organisasjonen. Vi var enige i at det var forbudt å hente politikk rett fra bibelen. Vi måtte for all del forsøke å skape en argumentasjon som var mer allmenngyldig når vi fremmet våre saker. Vi var ikke særlig opptatt av Israel, ei heller homofili. Dette var i tiden da KrF var på sitt sterkeste og åpneste, og det kom nok inn en del aktive som aldri hadde blitt med i KrF slik partiet fremstår nå.

David Hansens periode som leder for KrFU er for meg gullalderen til organisasjonen. KrFU var mer innflytelsesrike, progressive og fremadstormende enn vi noen gang hadde vært tidligere. Det var spennende tider å være ung og politisk aktiv. David Hansen ble rådgiver i bistandsdepartementet, og president i YEPP. KrFU hadde direkte innflytelse i viktige fora. Så fikk den progressive fløyen et tilbakeslag da Per Steinar Osmundnes med hjelp fra Filip Rygg og Hordaland KrFU kuppet landsmøtet, og innsatte et verdikonservativt, høyrevendt sentralstyre med en stor slagside mot Vestlandet. De såkalte «skjorteguttene».http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/06/27/340124.html Valgjerd Svarstad Haugland ble erstattet med Høybråten. Plutselig ble både KrF og KrFU noe ganske annet. Det åpne, radikale og progressive ungdomspartiet jeg trodde jeg var en del av, utviklet seg etter hvert til å bli et «kristen-høyre» med fientlig retorikk særlig mot homofile. http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/06/26/339966.htmlhttp://www.dagbladet.no/nyheter/2002/06/26/340028.html

Etter Per Steinar ble Inger Lise Hansen leder i ungdomspartiet. KrFU styrket fokuset på bistand og utvikling og fikk til mange bra kampanjer. Det ble også et fokus på at KrFU skulle kjempe for de som ble utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep i vårt eget samfunn. Et arbeid jeg selv deltok aktivt i. Selv flyttet jeg til Bergen for å studere, og ble først leder i Bergen lokallag av KrFU, siden fylkesleder. Jeg hadde noen utspill i forhold til motstanden mot utbyggingen av Mongstad, og fikk fort høre at jeg var for radikal. Flere meldte seg også ut av partiet i det de fikk med seg at jeg så at det var to sider av Midtøstenkonflikten. De kunne ikke være med i Hordaland KrFU hvis ikke lederen var fullt og helt med Israel i alle ting. Jeg må si jeg ble sjokkert. Enden på min karriere i organisasjonen var en litt sleivete kommentar jeg gav til homonettstedet Gaysir, etter at jeg uforberedt hadde blitt oppringt av deres journalist. De hadde sett at jeg hadde uttalt meg kritisk mot Pastor Torp etter at han hadde oppfordret til å få avsatt alle mektige homofile i Norge: http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=9102

En liten kommentar er alt som skal til. Bjarte Ystebø satt i nominasjonkomiteen i Bergen KrF og var samtidig var redaktør i Norge I Dag. Han hadde full oversikt over hva som ble publisert på homonettstedet, og begynte en dobbeltkampanje mot meg i begge de nevnte fora. http://www.bt.no/nyheter/lokalt/–Redaktoer-blander-rollene-319461.html Jeg ble deretter vraket i lokallag etter lokallag som Ystebø reiste rundt til. Siden ble jeg også presset til å innkalle til ekstraordinært årsmøte i fylkeslaget i KrFU, og gi meg som fylkesleder. «Skjortegutta» hadde vunnet igjen, antageligvis uten en gang å ha vært klar over begrepet.

Det har opp i gjennom vært mange progressive og radikale ungdomspolitikere i KrFU og KrF. Disse har kommet inn i partiet på bakgrunn av den radikale politikken i forhold til bistand og utvikling som har blitt ført. At det fremdeles snakkes om 1 % målet i forhold til regjeringens bistandsbudsjetter kan man takke disse for. «Skjortegutta» derimot har i alle år hatt en klam hånd over både KrF og KrFU. For dem har det vært viktig at Israel for all del ikke skal kritiseres, de har stått på bakbeina i forhold til å utvikle en bærekraftig miljø- og klimapolitikk, og de har ivret for samarbeid til høyre, gjerne også med FrP.

Vrakingen av Inger Lise Hansen, er jeg redd er den siste spikeren i kista for KrF som et fremtidsrettet og progressivt parti. Skjortegutta peker på «grunnfjellet», og roper nå hurra for at de er kvitt Inger Lise. Hun er blitt erstattet med ei middelaldrende bedehuskone fra bibelbeltet med erfaring fra lokalpolitikk og KS. Stort tydeligere kan man ikke si det. Jeg tror KrF nå har forspilt alle sine muligheter til å være attraktive for idealistiske unge som tidligere har sett på KrF som en arena for å kjempe mot verdens urettferdighet. KrF kan si farvel til urbane og utdannede kristne unge som mener fattigdom og klima er de store utfordringene vi står overfor. Velkommen til de som ønsker å vie sitt engasjement til kampen mot homo-ekteskap og vinmonopolet. Gratulere Filip Rygg, Bjarte Ystebø, Anita Apeltun Sæle, Tomas Moltu, Kristian Helland, og alle dere andre som nå sitter selvtilfredse og ber deres aftenbønn om at KrF skal holde seg over sperregrensa i hvert fall et valg til. Dere har vunnet. «Skjortegutta» har seiret. Dere skal få lov til å styre KrF-skuta inn i partiets solnedgang. God tur!

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s