Anbudsrot (kronikk i BA)

Har du irritert deg over bussen i det siste? Kanskje avgangene er forsinket, sjåførene sure og bussene slitte? Du er i såfall ikke alene, og det finnes en bakgrunn for alle forholdene. Det er anbudssystemet har skylden for mye av dette. Anbudssystemet fører til rykkvise investeringer, slitasje på sjåfører og annet mannskap, uklare ansvarsforhod og dårligere kvalitet på tjenestene i forhold til det vi betaler.

Nå er det ikke slik at alt var perfekt før kollektivtrafikken ble anbudsutsatt heller, men en del ting har blitt verre. Skyss er navnet på det fylkeskommunale kollektivselskapet i Hordaland. Så har man ulike operatørselskap som konkurrerer om å få anbudet til de ulike sonene som kollektivtrafikken er oppdelt i. Vi kjenner til at Fjord 1 vant driftansvaret for Bybanen, mens Tide (tidligere Gaia og HSD) hadde det billigste tilbudet for sentrum. Som deltids bussjåfør i Tide skulle man tro at det var gode nyheter for meg, men det paradoksale er at det betyr at jeg jobber for det gjerrigste selskapet, det som mener det kan gjøre jobben for en billigst penge. Hvordan kan så Tide være billigere enn andre selskaper? Det er det mange ulike grunner til. Effektivitet i driften er et moment som Tide sikkert selv vil legge vekt på. Det de ikke vil legge vekt på, men det som vi som er sjåfører vil merke, er at Tide for å vinne anbud må være gjerrige overfor sine egne ansatte.

Mange av de sjåførene som har jobbet i Tide og tidligere Gaia lenge har trolig aldri hatt det tøffere på jobben enn det de har nå. Mange passasjerer, kortere reguleringstider og pauser og mer kø gjør arbeidsdagen tøffere. I tillegg gir innsparingene i Tide seg utslag i at kantiner erstattes av sjokoladeautomater, bussene rengjøres sjeldnere og dårligere, og parkeringsplassene som mange er avhengige av, heller leies ut til private bedrifter slik at de ansatte selv sliter med å finne plasser. Mange sjåfører går ned i lønn, ettersom mulighetene til å jobbe overtid reduseres kraftig. I tillegg er det en ekstra slitasje å kjøre rundt i gammelt og slitt materiell. Og hvorfor er bussene så gamle å slitte? Det henger selvsagt sammen med anbudssystemet.

Driftselskapene er ikke interessert i å investere i nytt materiell så lenge de ikke vet om de får fortsette å kjøre i Bergen. I anbudet ligger det mange føringer på hvilken type busser selskapet skal bruke, noe som gjør at selskapet som vinner anbudet ofte må bytte ut hele stallen. Da blir det investeringstopp på nytt materiell helt til anbudet enten er vunnet eller tapt. Dette fører til noe som kan betegnes som kenguruinvesteringer (rykkvis i hopp). Det er ikke særlig kostnadseffektivt, ettersom gammelt og slitt materiell har langt høyere drift- og vedlikeholdskostnader enn nytt og moderne. Når alt materiell må byttes samtidig fører det til store kapitalutgifter i begynnelsen av anbudsperioden. En langsiktig investeringsstrategi der man kan ha en løpende oppgradering og utskifting av materiell er langt å foretrekke.

Privatiseringen av kollektivselskaper betyr slett ikke at det blir billigere å få et godt kollektivtilbud. Det mange glemmer er at private investorer og aksjonærer ofte ønsker en avkastning på opp mot 10 % på investeringen. Det betyr at for hver bussbillett du kjøper i Bergen, så går det et par kroner til en rik eier et annet sted i landet. Om ikke mer, ettersom din bussbillett er kraftig subsidiert av fylkeskommunen. Miljøpartiet de Grønne er ikke prinsippielle motstandere av anbud. Tvert i mot er det mange sektorer hvor anbudsutsetting kan være effektiv og ryddig og ikke minst redusere sjansen for korrupsjon og vennetjenester hvis det gjøres riktig. Men innen sektorer som er kraftig subsidiert av det offentlige og som går på tjenester som berører de fleste av innbyggerne i samfunnet, vil det ofte være bedre med offentlige selskap. Når vi tar utgangspunkt i at eierne av private selskaper har profittkrav på investeringene sine, ser vi at et tilsvarende effektivt drevet offentlig selskap alltid vil være mer lønnsomt. Private selskap har også større krav til overskudd i driften, den såkalte bunnlinje, enn det offentlige selskap med stabile overføringer behøver. Dette har vi sett et ekempel på i forhold til TV2. De har kuttet ut den undersøkende journalistikken selv om de tjener penger. De tjener nemlig ikke nok penger. TVNorge la i fjor ned nyhetsavdelingen. Bunnlinjen var ikke sterk nok. Dette er ikke et argument for å nasjonalisere disse selskapene, men en illustrasjon på hvordan det private næringsliv fungerer. At private selskaper dermed kutter i velferdsgoder til ansatte selv om de tjener penger er dermed ikke noe å bli overrasket over. Om det gjenstår noe mer å kutte i innen driftselskapene som vinner anbudet, er jeg etter hvert tvilende til.

Miljøpartiet de Grønne er som sagt ikke prinsippielle motstandere av anbud, men innen kollektivtrafikken i fylket, tror vi at det er mer gunstig at det offentlige tar ansvar i alle ledd. I hvert fall hvis vi ønsker jevn god standard på bussene, ryddige ansvarsforhold og fornøyde sjåfører.