Kategorier
Politikk

Vi mangler tilrettelagt undervisning for begavede barn


Hallvard N. Jørgensen stilte på facebook mandag 13.09.10 følgende spørsmål: «Bør vi fordele elevar i ulike klassar basert på evne/interesse/motivasjon, slik at elevane blir undervist i lag med dei som er på deira evnenivå? Eller bør alle elevar plasserast i same klasse uavhengig av desse kategoriane, men berre på grunnlag av geografisk område?»

Dette er en veldig spennende debatt. Jeg har i høst begynt på pedagogikkutdanning så dette er veldig relevant for meg. Så langt i utdanninga har vi vært innom retten til tilrettelagt undervisning, og særskilt tilrettelagt undervisning. Det som kom frem der, er at tilrettelagt undervisning for de sterkeste elevene blir nedprioritert i forhold til de svakeste elevene. Tiltak om særskilt tilrettelagt undervisning (at det settes inn ekstra lærerressurser for enkelte elever med spesielle behov) tildeles aldri de spesielt sterke elevene, og er heller ikke tiltenkt dem. Tankegangen er at de sterkeste elevene klarer seg uansett og at man må sette inn ressursene hos elevene som sliter. Dette mener jeg er problematisk av flere grunner.

1. Retten til tilrettelagt undervisning slik den er formulert i utdanningslovens §1-3, er tiltenkt både svake og sterke elever. Foreningen lykkelige barn http://www.lykkeligebarn.no/index.htm har fått presisert fra departementet at det er slik loven skal tolkes. Derimot brytes denne loven konsekvent over hele landet når det kommer til rettighetene til de sterke elevene.

2. Elever med særskilt høy IQ, (innenfor 2% percentilen) vil ha problemer med å kommunisere godt med elever med gjennomsnittlig og ikke minst IQ under gjennomsnittet. Det er åpenbart viktig for dem å øve på dette, men disse vanskene må tas hensyn til. Å bruke begrepet «sterke» elever blir dermed også misvisende, ettersom begavede elever på grunn av manglende kommunikasjon med andre elever kan bli oppfattet som dumme, og også oppfatte seg selv som dumme. Det hindrer læring.

3. Samfunnet går glipp av potensialet som finnes i disse elevene. Det er ingen grunn til å tro at det er lengre mellom mennesker med høy IQ i Norge enn f.eks. USA, men det er lengre mellom de voksne geniene i Norge. USA er også overrepresentert i forhold til antall nobelprismottakere i forhold til befolkningen. Dette er negativt ettersom geniers bidrag til vitenskapen kan gjøre enorme forskjeller i fremskritt for nasjonen som helhet. I Norge er den ideologiske holdningen om man ikke skal tro man er noe (janteloven) og likhetsidealet er med på å kvele potensialet til de smarteste. De får ikke de utfordringene de trenger, og kan komme inn i dårlige sirkler der de ikke lærer seg å jobbe med skole, ettersom de skjønner ting greit uten å lese så mye. Tilrettelagt undervisning vil kunne bøte på dette.

Parallelt med dette har vi debatten omkring frafall i videregående skole. I brennpunkts dokumentar om saken, kom det frem at elever kan komme inn på videregående skole i Norge uten engang å mestre å lese og skrive. Da får de videregående skolene en håpløs oppgave med å få disse elevene igjennom utdanningen. Dette skyldes spør du meg en kombinasjon av dårlig kvalitet på tilrettelagt undervisning samt at den kommer inn for sent, og mangelen på muligheten til å gå klassetrinn om igjen. Det er ingen fornuft i at en elev som ikke mestrer å lese skal sitte i en alminnelig klasse og følge norskundervisning i niende klasse.

Ideelt sett burde man hatt prøver på slutten av hvert år som testet om elevene har fått med seg det som kreves fra undervisningen det året for å kunne gå videre til neste klasse trinn. Disse prøvene burde være for vært enkelt fag, slik at elever som var sterke i f.eks. matte kunne tatt neste års prøve i tillegg og dermed hoppet over et trinn hvis de hadde evnene til det. I diskusjonsfag som samfunnsfag og religion burde man kunne tatt prøvene muntlig for elever som slet med lese og skrivevansker, men som samtidig hadde et mentalt utviklingsnivå som gjorde at de ikke hadde vansker med å følge undervisningen sammen med resten av klassen. De som ikke klarte prøvene fikk gå året om igjen, men denne gangen med ekstra tiltak om tilrettelagt undervisning. De som ikke klarte prøven året etter heller burde blitt tatt ut i spesialklasser, heller enn å stadig ta det samme året med stadig yngre medelever. Hadde man innført denne løsningen hadde man fått en fleksibilitet og noen mekanismer i forhold til å følge elevenes utvikling som hadde gjort det lettere å få på plass riktige tiltak i form av tilrettelagt undervisning.

Av Tor Westbye

Podcaster, blogger og polemiker.

Ett svar på “Vi mangler tilrettelagt undervisning for begavede barn”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s